Page 6 - Hjerne Det! 1/2022

Utprøving av nye legemidler foregår i faser.
: FaseI:Førstedosetil
mennesker (opptil 100 pasienter) for å se hvordan legemidlet håndteres i kroppen, og om det oppstår alvorlige bivirkninger.
: FaseII:Effektenundersøkes (opptil 1000 pasienter) for
å avgjøre beste måte å gi legemidlet på, og riktig dose.
: FaseIII:Størrekontrollerte studier (ofte 3000 pasienter) for å dokumentere effekt på en stor gruppe av pasienter, og oppdage sjeldnere bivirkninger.
: FaseIV:Registreringav effekter av legemidlet, etter at det er godkjent og i bruk.
BE HA
NDLI GN
Dr. Dorota Goplen har lang erfaring fra forskning og behandling av hjernekreft.
FAKTABOKS 2.
Legemiddelutprøving (3).
nye studier. Det er mange blindspor, men noen behandlinger går videre og fører til forlenget pasientoverlevelse, sier hun.
Hvordan ser fagfeltet ut om ti år? Goplen tror ikke at hun kan helbrede alle pasientene med hjernesvulster. Men i beste fall håper hun at over- levelsen kan være doblet eller mer enn doblet. Sykdommen kan bli
mer kronisk med bedre livskvalitet. Hun har tro på at forskningen etter hvert vil få frem behandling som fungerer effektivt. Virusbehandlingen kan være ett av de sporene som viser seg å føre frem.
– Når noen nå vil undersøke virusbehandlingen i en større gruppe, tross den kostbare og krevende logistikken, er det et positivt tegn. Det betyr at de har tro på det, og da kan det bli aktuelt for fremtidige pasienter. Goplen oppsummerer:
– Det er en lang vei – men når forskningen har vist at det er trygt,
at det har god effekt, og når det er avklart at gevinsten rettferdiggjør kostnaden – da kan det bli etablert behandling. ◗
REFERANSER
1. Oncolytic HSV-1 G207 Immunovirotherapy for Pediatric High-Grade Gliomas. New England Journal of Medicine, april 2021. https://www.nejm.org/doi/ full/10.1056/NEJMoa2024947
2. Median. Store norske leksikon. https://snl.no/median 3. Faser i legemiddelutvikling. Statens legemiddelverk.
https://legemiddelverket.no/godkjenning/ klinisk-utproving/faser-i-legemiddelutvikling
hest blir viruset smuglet inn bak fiendens linjer. Her skjer det geniale: Når viruset trenger inn i kreftcellene, hjelper det immunsystemet å oppdage kreftcellene. Viruset har to effekter: Det fungerer som et merke på de ondartede cellene slik at personens eget immunsystem går til angrep,
og viruset i seg selv virker ødeleggen- de på kreftcellene.
Gir håp, men mange usikkerheter
Goplen synes virusbehandlingen er svært lovende, men forklarer at det er store utfordringer før behandlingen eventuelt kan bli etablert. – I Norge vil det nok bare bli aktuelt på ett til to sentre. Behandlingen krever en stor logistikk med laboratorium for å fremstille og oppbevare viruset, og kirurgi for å gi det. Dette krever avanserte fasiliteter og erfarent personell. I tillegg er det tross alt et virus vi skal gi, og vi må tenke nøye over sikkerheten til sykepleierne og legene og alle som skal håndtere viruset, utdyper hun.
– Det er ingen game changer, slik
vi gjerne skulle ønske oss, fordi det
er tungvint og kostbart, sier Goplen avventende. – Hjernen er omsluttet av blod-hjerne-barrieren. Derfor kan vi ikke bare gi viruset intravenøst i en blodåre på armen, da vil det kanskje ikke nå frem til svulsten eller forårsa-
ke uønsket effekt i andre organer.
Når det må et kirurgisk inngrep til for å sprøyte inn viruset gjør det med en gang behandlingen mer tungvint og kostbar. Ikke alle hjernesvulster er tilgjengelig for en slik behandling på grunn av lokalisasjon som gjør et kirurgisk inngrep farlig.
At det har gått 15 år siden Goplen jobbet med viruset til den studien som nå er publisert, er et resultat
av den kompliserte logistikken og sannsynligvis utfordringer knyttet
til gjennomføring av kliniske utprøv- ninger. Likevel, i studien som nå er publisert har behandlingen gått gjennom den viktige fase 1 av en legemiddelutprøving (se faktaboks 2). Det oppsto ingen alvorlige bivirknin- ger ved bruk av viruset.
Selv om det var klart økt overlevelse blant barna som deltok i denne studien, vet vi ikke hva det vil ha å si i en stor gruppe. Men nå er det klart for neste fase, der behandlingen kan prøves ut på en større gruppe mennesker. Goplen forteller at en slik studie er planlagt i USA, men ikke startet ennå.
Skeptisk til ‘å løse kreftgåten’
Som kreftlege får Goplen stadig spørsmål om hva som kan løse kreftgåten. Hun forholder seg realistisk til nye behandlinger og teknikker. – Det kommer hele tiden
6 HJERNE DET : 1/2022