Page 12 - Hjerne Det! 01-2023

BE HA
NDLI GN
vare på seg selv. Det er ingen fallitt- erklæring eller skam forbundet med å si at man ikke lenger kan ta vare på et annet menneske med store omsorgs- behov. De aller færreste av oss har utdanning i palliativ omsorg, eller
har boliger tilrettelagt for å yte slik omsorg. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg, og man må være klar over at det ikke er håp om bedring. Pasientens behov for omsorg vil være økende, og en tilværelse hvor det er forvirring, fare for fall, manglende evne til å ta medisiner og spise/drikke, er sterke tegn på at det å bo hjemme ikke lenger er forsvarlig. Pasientens egen samtykkekompetanse kan også være sterkt påvirket av sykdommen, og kan medføre at pasienten selv vil motsette seg å bli plassert utenfor hjemmet. Her er det et vanskelig juridisk område som kommunens tilbud skal være innenfor, og det anbefales å ta opp denne problem- stillingen med advokat med kompe- tanse innenfor området.
Kommunen har plikt og ansvaret
Hvis tildelingskontoret i kommunen meneratdetfortsatterforsvarligfor
pasienten å bo hjemme, så er dette et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette kan påklages, og klagen sender du til kommunen. Hvis de er enig i klagen din, vil de endre avgjørelsen
og ta kontakt med deg for å gi deg tilbudet pasienten har rett på. Hvis de er uenig i klagen, blir den automatisk sendt videre til Statsforvalteren. Stats- forvalteren behandler klagen og svarer så med et brev. På helsenorge.no finner du informasjon om hvordan
du skriver en slik rettighetsklage. Dette er en prosess som kan ta noe
tid, og tid er neppe det man har mest av i en slik situasjon. Det er ingen garanti for at en slik klagesak vil kunne avgjøres i løpet av få dager, men det bør være åpenbart at klager som dreier seg om akutt tilbud om heldøgns omsorgsplass ikke er saker som kan ligge og vente. Loven beskriver at saken skal behandles uten ugrunnet opphold. Det ligger også en veiledningsplikt i loven. Det vil si at kommunen og Statsforvalteren skal gi råd og veiledning til den som klager, slik at klagen skal bli best mulig og fullstendig.
Det ligger også en plikt på helse- personelletterlovenomåstraksgi
den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og bruker- rettighetslovens § 4-9 gjelder dette selv om pasienten ikke er i stand
til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Om nød- vendig omfatter plikten til å gi øye- blikkelig hjelp også innleggelse i helseinstitusjon.
Selv om kommunens økonomi
er trang og det ikke er ledige plasser, skal altså helsepersonell etter loven gripe inn hvis det er det eneste forsvarlige. Hvis de ikke gjør dette,
er dette noe som er lovbrudd som
kan gi konsekvenser også for de ansatte som skulle ha grepet inn. Forsvarlighet etter en minstestandard som er fastsatt gjennom rettsavgjørel- ser, og senere er økt i tråd med sam- funnsutviklingen er rettesnoren for omsorgstilbud. Pasient- og bruker- ombudet i ditt fylke kan gi deg
hjelpe deg med informasjon og råd om tilsvarende saker. Ikke vær redd for å si fra når du opplever situasjonen som uforsvarlig og uverdig, vi skal ha et system som sikrer rettighetene våre! ◗
12 HJERNE DET : 1/2023
ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX