Page 17 - Hjerne Det! 01-2023

kreft
aktivitet (3, 4). Blant barn er det ikke grunnlag for å si at kreft kan forebyg- ges ved kosthold eller fysisk aktivitet. Hos voksne er det derimot vist at livsstil er relatert til flere former for kreft. Det har kommet solid kunn- skap om at risikoen for tykktarms- kreft og brystkreft, påvirkes av livsstil, og spesielt er fedme viktig å unngå (5).
Kosthold etter behandling for barnekreft
Studier fra utlandet som har sett
på kosthold etter behandling for barnekreft har vist at mange har
lavt tilførsel av enkelte næringsstoffer, spesielt kalsium og vitamin D. Det er også funnet lav tilførsel av folat, jod, og andre næringsstoffer. Enkelte studier har også avdekket lavt inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn og fiber. Mangel av vitaminer og mineraler
kan være negativt for vekst, skjelettet, kognitiv utvikling og immunfunksjon. Lite plantebasert kost er assosiert med økt risiko for hjertekarsykdom (3).
Det er lite kunnskap om kosthold etter behandling for barnekreft i
FIGUR 1
Norge, og det var bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke dette. I denne studien av langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen fant vi at anbefalingene for mange nærings- stoffer ble dekket, men inntaket av vitamin D, jod, og folat var bekym- ringsfullt lavt (figur 1) (6).
Dette kan til dels forklares av et lavt energiinntak i registreringsperio- den, men også av at deltakerne spiste lite av matvarene som er viktige kilder til disse næringsstoffene. De viktigste kildene til disse næringsstoffene er vist i tabell 1. Et lavere inntak av vitamin D, jod, og folat enn anbefalt har også blitt funnet i andre grupper av den norske befolkningen (7–9).
Ernæringsbehandling under kreftbehandling
Å sikre næringstilførsel og ernærings- status kan bidra til at kreftbehandlin- gen kan gjennomføres på best mulig måte. God ernæringsstatus er vist å være positivt for behandlingsresultatet (10, 11). Under aktiv behandling kan ernæringsproblemer være uttalte hos
TABELL 1
Kilder til vitamin D, jod, kalsium og folsyre.
enkelte, og rådene som gis er i disse tilfellene annerledes enn de generelle kostholdsrådene til befolkningen. Hvis inntaket er for lavt gis det ofte råd om nærings- og energitett mat, næringsdrikker eller sondeernæring.
Varige spisevansker
Varige utfordringer med maten kan
henge sammen det at barnet har vært
syk i den perioden av livet der mat-
vaner dannes, og da spesielt de tre
første leveårene (3). I praksis ser vi at
de yngste pasientene våre er mest
utsatte for vedvarende spisevansker i etterkant av behandling. Noen trenger ' derfor oppfølging av tverrfaglig spise-
Vitamin D: fet fisk, vitamin D berikede melke- produkter, tran og kosttilskudd.
Jod: fisk (spesielt hvit fisk), melk og melke- produkter
Kalsium: melk, melkeprodukter og kalsium- berikede plantedrikker
Folsyre: grønne grønnsaker, juice, bønner, innmat, og nøtter.
Mengde næringsstoffer i prosent av anbefalt daglig inntak
.
250
200
150 83 100 39 53 61 71 73 79
50 0
233 198
86 88 89
106 107 116 121
17
AB NR HE EL SE
e
% of RI
Vitamin D, μg Iodine, μg
Folate, μg Iron, mg
Selenium, μg Magnesium, mg
Calcium, mg Vitamin A, μg
B6, mg Vitamin C, mg
Riboflavin, mg Thiamin, mg
Zinc, mg Vitamin E, mg
Phosphorus, mg B12, μg