Page 18 - Hjerne Det! 01-2023

Råd
Tilstrebe å holde vekten normal
Vær fysisk aktiv i hverdagen – gå mer og unngå stillesitting. All aktivitet er bra.
Ha et plantebasert kosthold: mye/mesteparten av maten bør komme fra planteriket. Velg fullkorn-produkter (grove kornvarer som grovt brød/knekkebrød/kornblandinger/fullkornpasta), grønnsaker (kokte, stekte, rå), frukt (alle typer), og belgvekster (bønner, erter, linser), og 5 om dagen anbefales (2 porsjoner frukt/bær + 3 porsjoner grønnsaker).
Begrens inntaket av “fast foods” og annen prosessert mat som har høyt innhold av fett, stivelse, eller sukker. Lag mye hjemmelaget mat fra råvarer.
Spis moderate mengder rødt kjøtt (biff, svin, lam). Spis lite, eller unngå prosessert kjøtt (kjøtt- produkter som er saltet eller røkt, f.eks. pølser, bacon). Unngå «hard grilling» av mat.
Begrens inntaket av drikke som er tilsatt sukker. Drikk rikelig vann og velg heller usukrede drikker.
Begrens inntaket av alkohol. For å forebygge kreft er det best å unngå alkohol.
Tilstreb å dekke behovene for næringsstoffer gjennom kostholdet. Kosttilskudd bør brukes hvis kostholdet ikke dekker næringsstoffbehovet eller du har fått påvist mangler. Følg råd fra lege/ klinisk ernæringsfysiolog. Ikke bruk kosttilskudd for å forebygge kreft.
Gi morsmelk til babyen, hvis du kan. Morsmelk er sunt for babyen og amming er bra for både mor og barn.
Følg rådene til WCRF hvis du kan, også etter en kreftdiagnose.
AB NR HE EL SE
team som kan hjelpe barnet til å spise normalt igjen. Sykdommen og bi- virkninger av behandlingen kan ha resultert i aversjoner og dårlige erfaringer med enkelte matvarer. Forskningsprosjektet ved OUS viste endringer i smak og luktopplevelsen selv mange år etter ferdig behandling for hjernesvulst i barne- og ungdoms- alderen (12). Dette vil muligens kunne påvirke matpreferanser og kostholdet, og mer forskning omkring dette er nødvendig. Dersom man strever
med inntak eller toleranse for mat i etterkant av kreftbehandlingen anbefa- les individuelt tilpasset ernæringsbe- handling med råd fra klinisk ernæ- ringsfysiolog, tverrfaglig spiseteam, eller lege. Heldigvis vil de fleste som har vært behandlet for kreft komme tilbake til et helt vanlig kosthold,
og bør så raskt som mulig følge
rådene som gjelder for friske personer. En norsk studie viste at unge kreft- overlevere var interesserte i å få råd
om kosthold og fysisk aktivitet (13).
Forebygging av kreft
World Cancer Research Fund (WCRF) (Verdens kreftforsknings- fond) har samlet forskningsbasert kunnskap om faktorer som påvirker
FIGUR 2
TABELL 2
Råd for kreftforebygging i voksenlivet
Kilde: https://www.wcrf.org/diet-activity-and-cancer/cancer-prevention-recommendations / Rådene stemmer godt overens med de norske kostholdsrådene (Helsedirektoratets kostråd - Helsenorge) og råd fra Verdens Helseorganisasjon (14).
Beinmasse gjennom livet øker raskt de første leveårene, gjennom tenårene og fram til maksimalt nivå ved 20–30 års alder. Hvor høy den maksimale beinmassen blir avhen- ger av arvelige faktorer og livsstilsfaktorer. Ved optimale forhold (illustrert ved grønn kurve) vil beinmassen bli så høy som mulig for en person. I tilfeller der risikofaktorer dominerer i den perioden man bygger opp skjelettet, f.eks. uheldig kosthold, immobilitet eller behandling med store doser kortikosteroider, vil beinmassen ikke bygges opp like godt (illustrert ved oransje linje). Risikoen for å utvikle osteoporose er betraktelig høy- ere når maksimal beinmasse er lav, illustrert ved den blå linjen. Inspirert av Weaver og medarbeidere (16), og Heaney og medarbeidere (17). Laget ved hjelp av BioRender.com.
risiko for å utvikle kreft hos voksne https://www.wcrf.org/dietandcancer/ after-a-cancer-diagnosis-follow- our-recommendations-if-you-can/. Deres råd om kosthold og fysisk aktivitet er oppsummert i tabell 2 (5). Barn og ungdom anbefales også følge disse rådene for å bidra til forebygging av helseproblemer i voksen alder.
Skjelettet trenger spesielle næringsstoffer
Studier har vist at personer som
har blitt behandlet for kreft i barne- og ungdomsalder er i økt risiko for redusert beintetthet sammenlignet med friske personer (6, 15). Å utvikle en høy maksimal beinmasse er viktig fordi det er sterk sammenheng mellom beintetthet, risikoen for brudd og osteoporoserisiko seinere i livet (figur 2). Sykdom og kreftbe- handling kan påvirke skjeletthelsen negativt via flere mekanismer, inklu- dert ernæringsutfordringer og lite fysisk aktivitet (15).
Skjelettet bygges spesielt raskt
i ungdomsalderen, og maksimal beinmasse oppnås i 20–30 års alderen. Deretter må vi vedlikeholde så godt som mulig fordi alle vil få lavere beinmasse med økende alder (figur 2).
Å sikre vitamin D status, å ha et adekvat kalsiuminntak, være i fysisk aktivitet, frastå fra å røyke og unngå
å bli undervektig er viktig for å få
og opprettholde et sterkest mulig skjelettet (16, 17). Vektbærende aktiviteter anses som de mest effektive for å optimalisere skjelettet og musklene. Eksempler på vektbærende aktivitet er f.eks. å gå, løpe, hoppe og trene styrke (14).
Kalsium er et det aller viktigste mineralet i skjelettet (16). Den aller
18
HJERNE DET : 1/2023