Page 20 - Hjerne Det! 01-2023

HJERNESVULST I BARNDOMMEN: Beintett ernæring hos langtids
I JANNE ANITA KVAMMEN I Klinisk ernæringsfysiolog Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus (OUS) og stipendiat ved Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo (UiO)
I EINAR STENSVOLD I Overlege, PhD, Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer, OUS
ICHRISTINE HENRIKSEN I Førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, UiO IANNE GRETE BECHENSTEEN I MD, PhD, Avdelingsleder, Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer, OUS
Resultatene fra en studie av ernæring og skjeletthelse hos norske langtidsoverlevere
etter hjernesvulst i barndommen ble publisert i Clinical Nutrition ESPEN i august 2022 (1).
Barn som rammes av kreft er i risiko for å utvikle uønskede sein- effekter, inkludert osteoporose (beinskjørhet) (2, 3). Å utvikle en høy maksimal beinmasse bidrar til å forebygge osteoporose seinere i livet. Skjelettet påvirkes av livsstilen vår,
og det er spesielt viktig å sikre et kosthold med nok kalsium, ha god vitamin D status, og å være i fysisk aktivitet (4). Sykdom, kreftbehand- ling og seinvirkninger som hormonel- le forandringer er risikofaktorer for redusert beintetthet. Livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk inaktivitet kan også ha betydning (3). Ernæring hos langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen er svært lite studert, og målet med denne studien var å øke kunnskapen om dette hos norske overlevere etter hjernesvulst. Dette kan bidra til best mulig behandling og oppfølging.
Egen studie ved Rikshospitalet
I et større forskningsprosjekt gjennom- ført ved Rikshospitalet i 2016–2018 ble helse hos langtidsoverlevere etter medulloblastom og CNS-PNET i barndommen undersøkt (5). Alle del- takerne hadde blitt behandlet ved
OUS i perioden fra 1974–2013.
I denne delstudien undersøkte vi kost- hold, fysisk aktivitet og beintetthet hos 50 deltakere med median alderen 25,5 år (fra 5–52 år), og ved 19,5 år (fra 3–41 år) etter diagnosetidspunktet. Deltakernes beintetthet ble undersøkt med DXA (dual-energy x-ray absorp- tiometry, se bildet). En tre-dagers kostholdsregistrering ble brukt for å kartlegge kostinntak, og et spørreskje- ma ble brukt for å vurdere fysisk aktivitetsnivå. Blodprøver ble analysert for vitamin D status.
D-vitamin, kalsium og mosjon viktig
Resultatene viste at deltakerne hadde redusert beintetthet sammenlignet med en frisk referansepopulasjon. Beintettheten i ryggraden var subopti- mal (Z-score <-1) hos 48 prosent av deltakerne, inkludert 16 prosent som hadde svært lave verdier (Z-score
<-2). I total kropp hadde 34 prosent suboptimale verdier, inkludert 15 prosent som hadde svært lave verdier. Risikofaktorer for redusert beintetthet var å være mann, ha høyere alder ved diagnosetidspunktet, samt å ha lavere muskelmasse. Hormonelle forstyrrel- ser var også en potensiell risikofaktor.
Vitamin D mangel, definert som 2-25(OH)D <50 nmol/L, ble funnet hos 26 prosent av deltakerne. Kost- holdsundersøkelsen viste at 69 pro- sent inntok mindre vitamin D og
62 prosent av deltakerne inntok
mindre kalsium enn anbefalt. I tillegg rapporterte 62 prosent av deltakerne en inaktiv livsstil.
Medfører kreftbehandlingen fare for overvekt i fremtiden?
Overvekt ble funnet hos 59 prosent av de voksne deltakerne til tross for
at kostholdsundersøkelsen viste at energiinntaket var lavere enn for- ventet selv ved lavt aktivitetsnivå. Dette kan skyldes underrapportering av matinntak, for eksempel at man har spist mindre eller sunnere enn vanligvis, eller ikke har oppgitt alt man spiste og drakk i registrerings- perioden. Vi stiller imidlertid spørs- mål om energiomsetningen kan være endret og energibehovet lavere enn normalt etter kreftbehandlingen. Dersom det er tilfelle, er det ekstra viktig å være oppmerksom på forebyg- ging av overvekt etter medulloblastom og CNS-PNET behandling. Nye studier bør undersøke dette nærmere.
Rådgivning om kosthold og mosjon bør bli standard
Resultatene fra studien tyder på at mange som har blitt behandlet for hjernesvulst kan ha nytte av råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet for å optimalisere livsstils- faktorer som kan være gunstige
for skjelettet i etterkant av kreft- behandlingen. ◗
20 HJERNE DET : 1/2023