Page 8 - Hjerne Det_01_2024

AP SI NE BT RE ET NI GN
FOTO: TONE MERETHE UDE
Denne gjengen er omtrent fast inventar på Meny Haslesenteret. Og de kjenner Bjørn Kevin godt. Det blir gjerne fotballprat, litt kaffe og kanskje ei skrøne eller to. Her sitter Knut Egil Olsen (t.v.), Cato Gogstad, Tron Bolt (i rød Liverpool-jakke) og Michael Grosse.
– Jeg er over alt, sier Bjørn Kevin.
Om han ikke er i ferskvaredisken, er han «på gulvet», det vil si ute i butikklokalet.
nå blir man like utmattet av bare
å gå til postkassa eller av en time på kafé, sier Løke.
Sover «halve døgnet»
Bjørn Kevin har avfunnet seg med at fatiguen tuller det til for ham. – Jeg merker at jeg blir fort sliten. Ikke kun
fysisk – bare et møte kan være nok. Julaften, når det er
mange folk og inntrykk i mange timer, er tung.
Og17.maimåjegta i små porsjoner –
jeg klarer aldri å være i byen i mange timer. Bjørn Kevin
ble aldri pilot, fly- mekaniker eller tok fagbrev. Men han vil så
gjerne jobbe selv om han er ufør. Bidra. Være en del av
et fellesskap. Ha litt egenervervet inntekt. Og han greier litt, fordi han har en arbeidsgiver som forstår og tilrettelegger. Derfor er avtalen inntil tre timer om dagen på Meny Hasle. Noen dager blir det imidlertid ingen- ting fordi han ikke har krefter. Men når han først er på jobb, elsker han det.
– Jeg er litt som en potet, og brukes der det trengs. Både i ferskvaredisken, ute i butikken og jeg hjelper til med posten. Jeg håper jeg bidrar, og ikke bare er i veien. Mamma Annette sier det slik:
– Det er veldig sunt at han kommer seg ut noen timer. Jeg tror ikke det hadde vært bra for ham bare å gå hjemme,
likevel fullføre førsteåret, før han bytter til restaurant og matfag og starter på nytt. Det første året går greit. Men så, når han det andre året er på utplasse- ring i ferskvaredisken hos Meny Hasle, skjer det noe. For skal ikke en tenåring makte sju timer, liksom? Han er jo ikke syk lenger? – Jeg sovnet i gardero- ben på jobben. Ferskvaresjefen trodde jeg hadde fått diabetessjokk, men jeg var bare veldig sliten, forteller Bjørn Kevin. Han vil ikke at kolleger og andre skal vite hvor kjørt han er.
Så han pusher seg og står på. Men praksiseleven er fullstendig gåen etter lange dager ute i praksis, og må nesten hver ettermiddag sove noen timer.
– Blytungt – og litt deilig
Det går til det ikke går lenger. – Jeg ville jo bare fungere normalt. Ikke ha noe tilpasset opplegg. Men etter hvert ble det så ille at det ikke var noen vei utenom, forteller Bjørn Kevin. For både han selv og dem rundt ham skjønner at det er trøbbel. Han greier ikke å jobbe så raskt som alle andre.
Verken på skolen eller som utplassert praksiselev. Så i stedet for det vanlige fagbrevet, blir det kompetansebevis. Da går han i to år gjennom «mølla» hos Nav, med arbeidsavklaringspenger og tilpasset opplæring. I 2021 blir han ufør, bare 23 år gammel. – Det var ikke noe jeg hadde lyst til, men jeg så jo den komme. Det var blytungt. Men sam- tidig var det også litt deilig at den
«reisen» endelig var slutt. Dermed gikk
yrkesplan tre, en jobb som institusjons- kokk, i vasken. For selv om Bjørn Kevin skulle ønske det annerledes,
må han innse at situasjonen ikke kommer til å bedre seg. Hjernesvulsten og følgene av den – selv om den nå
er borte – har frarøvet ham mulig- heten til et ordinært yrkesliv.
– Fatigue er kronisk utmattelse som rammer mange som har hatt hjernesvulst, og mange
strever. Det er noe av
det vi jobber mest med i rehabilite- ringen. Det sier Daniel Løke (bildet) fra Sandefjord.
Han er psykolog
og har vært ansatt
på Sunnaas syke-
hus i snart ti år.
Der jobber leger, fysiote-
rapeuter, ergoterapeuter,
logopeder, sosionomer, ernærings- fysiologer og psykologer tverrfaglig sammen med pasientene. De som kommer til Sunnaas, har skader i hode eller kropp som følge av ulykker eller sykdom, slik at nervesystemet rammes. Ifølge Løke opplever veldig mange med fatigue at andre bagatelli- serer det. – De hører ofte at «men alle er jo slitne», sier han, og utdyper:
– Fatigue er imidlertid en nevrologisk tilstand som er veldig uforholdsmessig. Man kan bli helt slått ut av ting man ikke før ble sliten av. For eksempel
løp man kanskje maraton før, og
8 HJERNE DET : 1/2024
F
O
T
O
:
P
R
IV
A
T