Page 23 - Hjerne Det! 01/2025

statistikk?
delt i to, og testes for molekylær-
biologiske forskjeller og ikke «bare»
ses på under mikroskopet, er det
egentlig behov for helt nye statistikker.
Selv med ny statistikk, er det ingen
pasienter som har fått sin datostem-
pling som en melkekartong. Statistikk
vil alltid være beheftet med noe
usikkerhet, og alle pasienter er unike.
skrøpelige mennesker, for det meste.
Da er det også en del andre forhold
som kan spille inn.
se, men en prognose vil uansett være
et anslag basert på det som legen har
av kunnskap. Det blir som å spå været
lang tid fremover, det er stor grad av
usikkerhet og ting kan forandre seg.
Store forskjeller
Det handler om hvor svulsten(e) er
lokalisert, tidlig oppdagelse og hvor
mye som kan fjernes kirurgisk før
stråling og cellegift gis, og andre
faktorer som egentlig er basert på
flaks og uflaks, akkurat som grunnla-
get for at noen av oss får slik sykdom.
Pr. i dag har vi ingen holdepunkter
for at slikt skjer, men vi vet at det
oppstår genmutasjoner og «genfeil»
hos oss som en del av naturens
variasjoner. Naturen er så utrolig
innrettet i oss mennesker og andre
pattedyr og skapninger at vi er
forskjellige og ting kan oppstå,
uten at vi i dag kan forklare hvordan
og hvorfor det skjer.
En median overlevelse er altså ikke
noe som er gyldig for deg, men det
som var gyldig for den midterste i
den gruppen som var grunnlag for
statistikken over alle som har fått en
diagnose over mange år. Er det 4561
mennesker som er inkludert i statis-
tikken, så er median den overlevelsen
som personen i midten, nr. 2281,
representerer. I ytterpunktene kan det
være f.eks. fire måneder og 15 år, for å
nevne to sannsynlige tall for overlevel-
se. Det er også slik at enkelte diagno-
ser som glioblastom rammer en
overvekt av eldre, og kanskje nokså
Viktig å velge rett statistisk metode
Skal man mene noe om overlevelse,
så må man gå langt ned i statistikkens
grunndata og se på mange faktorer.
Behandler man disse «feil» eller på en
ugunstig måte, kan man få mange for-
skjellige svar basert på anerkjente
statistiske metoder. Det er ikke
meningen å gå dypt inn i statistisk
metode her, men kun peke på den
usikkerheten og det vanskelige
arbeidet med å gi sikrere svar på over-
levelse som representerer et utvalg,
stort eller lite, av pasienter. Ved å se på
en større gruppe som omfatter mange
forskjellige aldersspenn, behandlingsår,
lokalisering av svulst, grad av kirurgisk
fjerning av svulst og annet, så øker
usikkerheten stort. Ved å se på en
svært liten gruppe som kanskje ikke
er representativ nok for et utvalg
som kan gi et anerkjent intervall for
statistisk sikkerhet og feilmargin,
blir det fort store feil.
Det som er fakta i slikt arbeid er
altså at det er viktig å se på store nok
utvalg for at de skal være representati-
ve, og at det må være gode nok
kriterier for at de er inkludert i
utvalget. Det å sammenligne pasienter
som ikke kunne behandles kirurgisk
og var 88 år ved diagnose med
pasienter som er 44 år og har fått
kirurgisk fjernet svært mye av det
kreftinfiltrerte hjernevevet, gir ikke et
godt grunnlag for å si noe om forven-
tet overlevelse. Statistikken må
grupperes fornuftig og sammenlikn-
bart for å gi en relativt sikker progno-
Du er ikke datostemplet
Det viktigste er å kjenne etter hvordan
man føler seg: føler man seg i god
form og fungerer etter forholdene bra
i dagliglivet etter 14 måneder med
diagnose og behandling, så er det
ikke noe som tilsier at man skal bli
voldsomt mye dårligere og dø om fire
uker. For hver måned og hvert år som
går med slike alvorlige diagnoser, hvor
man fortsatt har fine MR-bilder og
god funksjon, jo mer øker sannsyn
igheten for at man er i live om ett,
to eller tre år. Man kan også bli syk av
noe annet alvorlig eller bli påkjørt av
en bil i et fotgjengerfelt, noe som ikke
er mulig å vite noe om på forhånd.
Du har ingen datostempling, som en
melkekartong. Om så skulle være at
du føler deg slik, så husk at det også
der står «ofte god etter» bak datoen.
Glem alt som handler om dato
for forventet overlevelse. Fokuser på
håpet som ligger i forskningen og
vissheten om at du allerede er en
langtidsoverlever som har kommet
opp mot median overlevelse eller enda
lengre, uansett om du har glioblastom
eller astrocytom grad 4. Din oppgave
som pasient er å fokusere på livssporet
og legge til rette for at du får flest
mulig gode dager med gode opp-
levelser og samvær med mennesker
du er glad i, hunden din eller katten,
eller det å oppleve nye steder, nye
smaker og annet som fyller livet
med innhold.
'
HJERNE DET " 1/2025
23 23
K
L
A
S
S
I
F
I
S
E
R
I
N
G