Page 9 - Hjerne Det! Nr. 2/2021

ILLUSTRASJON: COLOURBOX
cellene fra ulike kreftpasienter hadde ulike genuttrykk, selv om de hadde den samme kreftformen. Dette virvaret av forandringer talte mot at ett molekyl eller én behandling kunne virke hos alle pasienter.
Vaksine mot kreftstamceller
Kunne vi benytte oss av forandringene i kreftcellene til å utvikle immunterapi? Immunsystemet oppdager for eksempel bakterieceller som kommer inn i krop- pen vår, ved at det «ser» proteinmoleky- ler som ikke tilhører oss. I og med at kreftstamcellene hadde molekylære for- andringer, tenkte vi at vi kanskje kunne få immunsystemet til å identifisere og drepe dem. Radiumhospitalet har vært ledende i arbeidet med utvikling av kreftvaksiner. I samarbeid med Kreftfo- reningen tok vi derfor kreftstamcellene til Radiumhospitalet. Der ble det pasi- entspesifikke genetiske uttrykket fra kreftstamcellene installert i pasien- tens egne dendrittceller. Dette er celler som er spesialister på å hisse opp resten av immunsystemet til angrep mot frem- mede celler. Disse dendrittcellene ble så
satt tilbake i pasientens hud med en sprøyte, som ved en vanlig vaksine. Det- te setter i gang et angrep mot de egen- skapene som er spesifikke for kreft- stamcellene. Resultatene er spennende og vi gjennomfører derfor videre ut- prøving på pasienter. Hittil synes vaksi- nen å gi effekt hos knapt en fjerdedel, og noen pasienter har levd i mange år.
Funksjonell screening av kreftstamceller
De første genetiske studiene vi gjorde av kreftstamcellene, viste at celler fra ulike pasienter har ulikt genuttrykk. Dette er også dokumentert gjennom andre studier. Spørsmålet som reiste seg fra disse observasjonene, var om svulstene er så forskjellige at behand- lingen må individualiseres – at hver pasient må ha skreddersydd behand- ling. I Helsingfors har de utviklet et nytt robotisert system for testing av celler. De brukte det i forsøk på å finne behandlinger for pasienter med leuke- mi (blodkreft). En bevilgning fra Kreftforeningen for noen år siden før- te opprettelsen av et samarbeid med
Helsingfors. Dermed kunne vi bruke dette systemet til å teste over 500 ulike medikamenter mot stamcellene i hjer- nesvulstene til pasientene våre.
Ulik effekt
Hos hver enkelt pasient fant vi at flere medikamenter hadde effekt, men hvil- ke medikamenter som virket, varierte sterkt fra pasient til pasient. Dette be- krefter hypotesen om at behandlingen må individualiseres. Vi tror også at vi har funnet frem til den beste metoden for dette: Screening av et stort antall medikamenter hos hver enkelt pasient. Hjernekreftcellene hos én pasient er altså svært forskjellige fra cellene hos en annen pasient. Dette er én av årsa- kene til at det har vært vanskelig å fin- ne frem til god behandling. Et medika- ment som kun virker hos noen få, vil ikke oppdages når mange individer testes samtidig. Utprøving av et tre- sifret antall medikamenter på samme sykdom er en ny vitenskapelig metode. Samarbeidet med Helsingfors har imidlertid ført til at vi har kunnet tilby dette til den første pasienten. ◗
HJERNE DET " 2/2021 9
MET A
NI N