Page 8 - Hjerne Det! Nr. 2/2021

Kreftvaksine kan være et alternativ
I IVER A. LANGMOEN J
professor og overlege, Nevrokirurgisk avdeling, Institutt for kirurgisk forskning, Oslo universitetssykehus
I CECILIE SANDBERG J
forsker, Nevrokirurgisk avdeling, Institutt for kirurgisk forskning, Oslo universitetssykehus
I PETTER BRANDAL J
overlege, Nevrokirurgisk avdeling, Institutt for kirurgisk forskning, Oslo universitetssykehus
I EINAR VIK-MO J
overlege, Nevrokirurgisk avdeling, Institutt for kirurgisk forskning, Oslo universitetssykehus
Hvert år rammes flere hundre mennesker i Norge av hjernesvulster. Den hyppigst forekommende form for hjernekreft, glioblastom, er også den mest alvorlige. Pasienter med denne diagnosen lever
i gjennomsnitt under ett år.
Prognosen for mange andre kreft- former er radikalt forbedret de siste tiårene. Men det har ikke
vært noe større gjennombrudd i be- handlingen av glioblastom. I dag vet vi imidlertid mye mer om denne syk- dommens biologi og hvorfor det har vært så vanskelig å finne en god be- handling. Vet vi nok til å nærme oss en effektiv terapi?
Stamceller i menneskehjernen
En stamcelle er en celle som kan dele seg mange ganger og gi opphav til alle cellene i et organ. Eksempelvis repare- res et sår i huden av hud-stamceller idet de deler seg og utvikles til nye hudceller. Den ultimate stamcelle er egentlig det befruktede egg – det gir opphav til alle kroppens celler og orga- ner. Det har vært et dogme at hjernen er ferdig utviklet hos voksne personer. Man mente derfor at det ikke fantes stamceller i den voksne hjerne. Da en amerikansk gruppe rapporterte at det fantes slike celler i hjernen hos fugler, var de fleste skeptiske. Etter hvert ble det imidlertid også påvist i hjernen hos
gnagere. For snart 20 år siden viste vi ved Vilhelm Magnus-laboratoriet at stamceller i menneskehjernen kan ut- vikle seg til funksjonelle nerveceller. Dyrket utenfor kroppen kunne en slik stamcelle dele seg mange ganger og gi opphav til en hel generasjon nye nerve- celler. Disse kontaktet hverandre, av- fyrte elektriske signaler og kommuni- serte med hverandre gjennom såkalte synapser. I prinsippet kunne altså én stamcelle fra menneskehjernen gi opp- hav til et eget lite nervesystem i labora- toriet.
Stamceller i hjernekreft
Samtidig dyrket noen forskningsgrup- per, inkludert Vilhelm Magnus-labo- ratoriet, celler fra pasienter med hjer- nekreft. Ikke alle hjernekreftceller kunne dele seg. Men de som gjorde det, lignet de normale stamcellene. De kreftcellene som delte seg, hadde ikke bare det samme utseendet som de nor- male stamcellene. De hadde også mye av det samme molekylære uttrykket og kunne utvikle seg til celler som lignet på funksjonelle hjerneceller. Da de ut-
viklet seg til modne hjerneceller, sluttet de å dele seg. Forskjellen på stamceller i hjernekreft og normale stamceller så vi da vi transplanterte cellene til mus og rotter. Kreftstamcellene dannet en ny svulst mens de normale stamcellene oppsøkte skadede områder i hjernen, trolig i forsøk på reparasjon.
Finnes det et forløsende molekyl?
Selv om kreftstamceller og normale stamceller under dyrkning nesten så ut som tvillinger, var det altså en vesentlig funksjonell forskjell på dem. Og i den- ne forskjellen måtte vel hele hjernekref- tens gåte ligge begravet? Dersom vi fant den molekylære forklaringen, ville man kanskje ha mulighet for å utvikle et molekyl til bruk i behandlingsøyemed? Vi sammenlignet derfor genprodukte- ne hos kreftstamceller og normale stamceller. Analyser av 29 000 genpro- dukter i en rekke cellepopulasjoner viste dessverre at forskjellen var svært komplisert. Flere hundre genuttrykk var forandret i kreftstamcellene, og det- te omfattet praktisk talt alle signal- systemer i cellene. Samtidig så vi at
8 HJERNE DET : 2/2021