Page 6 - Hjerne Det! Nr. 2/2021

Kritisk mangel
på kliniske studier
I ROLF J. LEDAL J
Riksrevisjonen har gjennom- gått bruken av kliniske studier ved sykehusene og har gitt sin rapport.
Konklusjonen er at det er kritikk- verdig mangel ved pasientenes tilgang til kliniske studier ved
norske sykehus.
I rapporten har de fire følgende ho-
vedpunkter i sin konklusjon:
: Pasienters tilgang til kliniske be-
handlingsstudier er ikke god nok. : Kliniske behandlingsstudier er ikke
tilstrekkelig integrert i pasientbe-
handlingen.
: Mange styrer i helseforetak og regi-
onale helseforetak har lite oppmerk- somhet rettet mot forskning. - Det er mulig å øke antallet kliniske be- handlingsstudier og antallet studie- pasienter som deltar i slike.
Betegnelsen «kritikkverdig» brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konse- kvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp.
Hjernesvulstforeningen er ikke enig i at manglene ikke nødvendigvis er al- vorlige. Vi mener helt klart at mange- len på kliniske studier tar fra pasiente- ne lengre og bedre liv. Hva er mer alvorlig enn dette? Hjernesvulstpasi- enter er i mange tilfeller avhengige av den livsviktige samhandlingen mellom legemiddelindustrien og behandlere, gjennom kliniske studier. Forskning og utvikling er nødvendig for å kunne
komme videre med nye behand- lingsmetoder. Gjennom kliniske studi- er får norske pasienter prøve ut nye le- gemidler fem til seks år før de når markedet. Det fører også til at norske leger får økt sin kompetanse om be- handlingen. Det er legemiddelindus- trien som utvikler nye legemidler, men industrien er helt avhengig av å ha le- ger og sykehus med på laget.
De gjennombruddene som ligger foran oss vil være persontilpasset og det som kalles for «avanserte terapier». Med dette menes genterapi, celleterapi og vevsterapi. Dette er et paradigme- skifte innenfor behandling. I stedet for å kurere symptomer i større grad enn helbrede, så innebærer dette å regulere, reparere, eller slette deler av genet som forårsaker sykdommen. Legemiddel- industrien oppgir at slike nye terapier utgjør om lag halvparten av alle nye le- gemidler som er under utvikling.
Med slik utvikling følger også beho- vet for at behandlerne får kunnskap om ny teknologi og blir kjent med bru- ken av denne i behandling. Kliniske studier er derfor den eneste farbare vei å gå. Både utprøvende behandling og godkjente behandlinger vil kunne red- de mange liv, og vi må ikke bli hengende etter i dette viktige arbeidet. Økt sats- ing på samarbeid der hvor legemidde- lindustrien bidrar med finansiering av kliniske studier, sammen med et økt fokus på nødvendigheten av disse må være høyt prioritert.
Dessverre er det ikke like enkelt å få en holdningsendring til kliniske studi- er på plass over natten. Riksrevisjonen skriver altså at det er slik at mange sty- rer i helseforetakene har for lite opp- merksomhet rettet mot forskning. Styrer er det derimot mer enn nok av i
helsevesenet, kanskje løsningen er å få færre og bedre styrer? Helse- og om- sorgsdepartementet ved Eieravdelingen er uansett overordnet helseforetakene. Det må som en øyeblikkelig handling rettes fokus mot regjeringens hand- lingsplan for kliniske studier og det ansvaret som styrene har for å rette driften mot det som pasientene tren- ger. Sørge-for-ansvaret er gitt til helse- foretakene, og Riksrevisjonens kritikk er tydelig. Nå må det sørges for flere og relevante kliniske studier, slik som Norsk Hjernekreftnettverk og de dyk- tige aktørene der ivrer for.
På Stortinget har det denne våren vært behandlet en sak som ble sendt inn fra Fremskrittspartiet, vedrørende en rett til utprøvende behandling for ALS og andre alvorlige sykdommer. Den saken fikk ikke flertall, men i saksbehandlingen kom det noe opp- løftende nyheter. Helse- og omsorgs- minister Bent Høie skriver i sitt svar til helse- og omsorgskomiteen følgende:
«Kliniske studier er det viktigste virke- middelet vi har for å kunne tilby pasien- ter ny og utprøvende behandling. I januar la regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Vi er ambisiøse når det kommer til kliniske studier. Med handlingsplanen har vi lan- sert vår visjon om at klinisk forskning skal bli en integrert del av all klinisk prak- sis og pasientbehandling. Vi har to mål for arbeidet. Det første er å bidra til at langt flere pasienter enn i dag får tilbud om å delta i kliniske studier. Det andre er at antall kliniske studier som rekrutterer pasienter i sykehusene skal dobles i løpet av planperioden. Det skal også legges bedre til rette for norske pasienter kan delta i kliniske studier i utlandet.
...
Jeg har stor forståelse for at mange pasi- enter med ALS og demens er fortvilet over mangelen på effektiv behandling. For noen pasienter kan utprøvende be-
6 HJERNE DET : 2/2021