Page 20 - Hjerne Det! 2_2023

fjerne innenfor en rimelig sannsynlig- A hetsgrense, hvor pasienten fortsatt får
Vi har ingen tid å miste, det må settes nok midler inn i forskning og utvikling av nye måter å diagnostisere og behandle sykdommer. Behovet for å behandle økende mengder med data, samtidig, slik at legene får bedre grunnlag for å bruke sine evner og utvise best mulig skjønn når det gjelder valg av behandling er udisku- tabelt. Større bruk av tverrfaglige team ved sykehusene er nødvendig. Det viktigste er kanskje ikke å ha sykehuset fullt av leger og sykepleiere. Det viktigste er hvordan man klarer å utnytte de samlede evnene og kunn- skapene som de ansatte besitter. Kjenner vi historien, så vet vi også at det er lite sannsynlig at dette er noe som det offentlige kan eller vil ivareta på en god måte på egen hånd. Det trengs mennesker med vilje til å satse på å nå «hårete mål» og utvikle tekno- logi som sykehusene kan bruke. Vi er også her avhengige av et offentlig- privat samarbeid.
Helsenæring, vår nye gullgruve?
Oljealderen er visst nok på hell. Vi trenger nye områder å lage velfunge- rende næringsliv i et velfungerende samfunn, på. Vi trenger rett og slett gründere som tør å satse på noe
nytt som vi kan leve av i fremtiden. De mange evnerike menneskene som finnes i Norge har akkurat de samme forutsetningene som evnerike i andre
land til å knekke nøtter. I tillegg
har Norge en så sterk økonomi at vi kan tillate oss å sette noen millioner inn i slik utvikling, gjerne i samar- beid med andre land som det er naturlig å samarbeide med. Menneskelig intelligens kan lage kunstig intelligens som er mer til nytte enn at vi kan spørre ChatGPT om å skrive et stykke om Henrik Ibsens største verk, eller lage bilder av hunder og katter, slik som Edvard Munch mest sannsynlig ville ha gjort det.
Kunstig intelligens innenfor medisinske anvendelsesområder er en viktig del av fremtiden, og en måte å få ressursene til å rekke lengre. Vi må bare lage systemene først. Det er vi intelligente nok til å forstå, selv de som ikke vil finne på å omtale seg selv som spesielt evnerike. Det er ingen tid å miste, vi pasienter stiller gjerne med våre data til bruk for de som vil lage slike systemer. Våre data kan anony- miseres slik at naboen som jobber med utviklingen ikke har anelse om
at det er dine data som ligger inne
i systemet og lærer den kunstige intelligensen hva som fungerer godt og hva som ikke er så lurt å gjøre.
Nå trenger vi bare at det er noen som bestemmer seg for å begynne med utviklingen. Penger er ikke et pro- blem i Norge, det er viljen til å finne løsninger som dimensjonerer inn- satsen. ◗
I tilbake god funksjon etter et midler- tidig tap etter operasjon.
Hvor langt inn i fremtiden dette ligger, vites pr. i dag ikke. Det vi vet
er at vi vet svært lite om hvordan kroppen vår virker, og da i særdeleshet hvordan hjernen virker og hvordan sykdommer oppstår og utvikles.
Skal vi klare å lukke gapet mellom
den kunnskapen vi har i dag og det
vi trenger å vite for å gi presisjons- behandling uten å gjette på løsninger
i så stor grad som er nødvendig i dag, så trengs det langt mer viten. Viten får vi kun gjennom forskning og utvikle og ta i bruk ny teknologi. For å komme med et banalt eksempel til sammenlig- ning; før i tiden fyrte folk opp med ved i åpne ildsteder for å tilberede mat og gi varme i husene sine. Nå har vi delt inn husene våre i mange soner, som alle er regulert for å nå bestemte mål. Kjøleskapene har lav temperatur, badene har gjerne høyere temperatur, koketoppene våre har plater som kan reguleres nærmest trinnløst og steke- ovnene har svært høye temperaturer til å sørge for at brød og andre matvarer kan tilberedes slik at de blir velsmaken- de og trygge for oss å spise. Et annet eksempel er førerstøttesystemer i biler. Erfaringen fra utviklingen av slike dynamiske systemer viser oss at teknologien blir billigere og bedre i løpet av relativ kort tid.
Pasientopplevd kvalitet på agendaen!
Hvordan kan vi løfte kvaliteten i kreftbehandlingen? Det forsøker en helt ny rapport fra All.Can Norge å sette på dagsorden.
En rapport fra de det angår i praksis
Målet med rapporten er å gi et kvalitativt bidrag for å etablere og tydeliggjøre begrepet «pasientopp- levd kvalitet». For å få til dette tror
All.Can at det er viktig å starte med innspill fra de tre gruppene som oppleves å sitte tettest på svarene
og den opplevde kvaliteten i praksis.
Vi i Hjernesvulstforeningen deltar aktivt i styringsgruppen til All.Can Norge. Gjennom et bredt samarbeid på tvers av pasientorganisasjoner, helsepersonell og industrien, har vi jobbet for å sette «prehabilitering» og
«trygg utskrivning» på agendaen. Målet er en bedre og mer effektiv kreftomsorg.
All.Can Norge
Changing cancer care together
RAPPORT – FOKUSGRUPPER:
PASIENTOPPLEVD KVALITET I KREFTOMSORGEN
Den nye rapporten baserer seg på innspill fra fokusgrupper gjennomført blant tre helt sentrale interessenter i dette viktige arbeidet: Pasientene,
de pårørende og helsepersonell.
20
1
Om All.Can:
All.Can ble etablert i 2017 som et internasjonalt initiativ med lokale styringsgrupper. Målet er å forene representanter fra pasientorganisasjoner, beslutningsmiljøer, helse- personell, forskning og industri – til å arbeide sammen for en bedre og mer effektiv kreftbehandling. Initiativet baseres på frivillig innsats, mens økonomisk støtte til All.Cans prosjekter og drift finansieres av industrien.