Page 22 - Hjerne Det! 2_2023

Fortsettelse fra side 21
Victoria har lagt ned et betydelig arbeid med sin doktorgrad under vanskelig tider med koronapandemi og vi er imponerte over hennes arbeid. Hun fremstår som trygg
og sterk faglig, med kunnskap som vi så gjerne ser videre i tjeneste for hjerne- svulstpasienter. Jakten på nye behandlings- metoder krever dyktige molekylærbiologer
som en viktig del
av forsknings- gruppene. Kanskje ligger det en frem- tidig løsning med terapeutiske vaksiner som molekylærbiologe- nekanværemedpåå utvikle for kreftdiagno- ser?
Bruken av mRNA- vaksiner har skutt fart under koronapandemi- en, og dette kan også være en mulig vei for kreftpasienter. Kompe- tanse på glioblastomer, molekylærbiologi og genetikk er en viktig komponent i arbeidet med nye og effektive behandlingsmetoder.
Victorias gode innsats med sin doktorgrad ble selvsagt belønnet med bestått, og selv værgudene markerte dagen med et strålende solskinn i Bergen. Vi gratulerer
Victoria med doktor- graden og ser frem til videre samarbeid i årene som kommer!
22 HJERNE DET : 2/2023
Hjernesvulstregi
I ROLF J. LEDALJ
Sammen med registeret for barnekreft, har vi nå endelig
fått en bedre oversikt over hjernesvulster i Norge.
Dessverre er det under oppstar- ten identifisert forhold som gjør at vi ennå ikke har en
skikkelig kvalitetssikret oversikt,
men denne første årsrapporten er et stort steg i riktig retning. I forordet til rapporten fra Hjernesvulstregisteret (se side 24) kan dere lese mer om grunnene til at det ikke er helt på stell, ennå. Når man nå endelig har fått en skikkelig tilnærming til kvalitetsregis- tre og rapportering til disse, så blir det også mulig å identifisere avvikene og gjøre noe med disse.
Det som tallene avslører er at det er antageligvis ca. 2300 tilfeller av hjernesvulster i 2022, blant voksne
i Norge. Da regner vi med alle de typene som vi normalt omtaler som hjernesvulster. I rapporten skilles det
i større grad mellom svulster inne
i selve hjernen og de som sitter i hjernehinnen. Rapportene må derfor leses nøye, for å få med seg alle de forskjellige nyansene. Selv om det er flest tilfeller av meningeomer, hjerne- hinnesvulster, så er det i rapporten referert til glioblastom som den vanligste hjernesvulsttypen. Rappor- tens figur 3.2 og tabell 3.1 gir over- sikt over dette. I tabell 3.2 vises de svulstene som er histologisk bekreftet, altså hvor de har tatt ut en prøve eller har operert ut så mye som mulig av svulsten. Der er det slik at diffuse høygradige gliomer, primært glio- blastomer, utgjør den største andelen.
På grunn av endringer i klassifise- ring etter WHOs oversikt over svulster i sentralnervesystemet er det også slik at årets rapport vil være basert på den forrige klassifiseringen fra WH. De data som rapporteres
i år og kommer i neste års rapport vil
være etter den nye klassifiseringen. Dette vil kanskje gjøre det litt vanskeligere å sammenligne enkelte tall, men dette vil nok bli kommentert i rapporten når den tid kommer.
Etter det vi forstår er det også en del utfordringer med å få på plass de nødvendige rutinene ved de forskjelli- ge sykehusene som skal rapportere inn til det sentrale kvalitetsregisteret. For f.eks. hypofysesvulster er det allerede i dag et system ved flere sykehus, men de er interne ved det enkelte sykehus og baserer seg på forskjellige applikasjoner som heller ikke snakker så godt sammen.
For pasientene er det derfor viktig at det blir satt fokus på standardiserte systemer som samtlige sykehus skal benytte til rapportering, samt at det settes av tilstrekkelig med sykepleiere og andre som kan jobbe med å føre i registre og kliniske studier. Med et mål om at samtlige skal få tilbud om
å delta i en klinisk studie, trengs det også ressurser til å håndtere dette økte pasientantallet.
Hjernesvulstforeningen har til en viss grad forståelse for at det er en intern debatt mellom bruken av sykepleiere på sengepost og i register-/ studiearbeid, og at de ikke pr. i dag er villige til å lønne like godt for arbeid utenfor sengepostene. Dette er nok basert på en reell mangel på sykepleier til å dekke alle stillingene, men det er heller ikke gjort noe for å få redusert antall sykepleiere på sengepostene.
Vi har gitt innspill til Helsepersonell- kommisjonens rapport og er av den formening at det er mye man kan
gjøre ved å bruke flere helsefagarbei-
dere ved sengeposter, slik at det også ' kan bli lettere å rekruttere sykepleiere