Page 25 - Hjerne Det! 02/2025

Er selv rammet av glio-
blastom grad 4 med
mutasjon villtype i 2021.
Med etterfølgende stråling
og cellegiftbehandling.
Nedsatt følelse på høyre
side, epilepsi og sliter
med støy.
Har vært pårørende til pappa,
min kjære venninne, ++ nå
pårørende til min mann som
har MS – Stått i begge sko føler jeg.
Er gift med Tommy og vi har vært
sammen fra vi var 17 år. Vi har da
nettopp fylt 50 år – hvem trodde
at jeg skulle oppleve det – hurra.
Vi har tre vakre, voksne barn
Alexander 32 år, Sebastian 25 år og
Victoria 23 år som jeg har et fantastisk
godt forhold til. Så skal jeg bli farmor
også noe så fantastisk.
Jeg er så takknemlig for hver dag jeg
kan våkne opp og kjenne at jeg lever.
Føler meg heldig som får være
sammen med dem jeg er så glad i.
Selv føler jeg er en glad person,
elsker å glede andre rundt meg.
Det gir meg energi.
Ikke at jeg er blid og glad hver
eneste dag. For når ikke kroppen
og hjernen ikke vil, blir det mange
utfordringer, «vondter», oppturer
og nedturer.
Så da må man ta tak i det jeg føler
er riktig for meg, sove litt på sofaen,
å bade i havet på vinteren og somme-
ren, nyte naturen i all sin prakt, male,
fotografere og ta en lunsj/middag
med familien/venner.
Vi reiser ofte med barna og venner
i hele Norge og utlandet.
Nyter livet.
Vi klarte det! Gikk på cellegiftbehandling
og ønsket å hedre min bestevenninne som
gikk opp året før, under sin kreftbehand-
ling. Hun døde etter ca. seks måneder.
Min hjernesak
Christin og Tommy foran – bak er barna Alexander, Sebastian og Victoria.
Jeg elsker å ta bilder av nordlys. Er engasjert i Hjernesvulstforenin-
gen som Likeperson, noe som har en
stor betydning for meg; «Min
hjernesak»
Møtt noen av dem på kurs og
tilbakemeldingene gjør at jeg vil
fortsette med å ha likepersonssamta-
ler om jeg kan. Føle at jeg mestrer noe
og at det kommer fra hjertet mitt.
Er engasjert i Sør-Øst i Sandefjord
ved Hjernesvulstforeningen. For en
fantastisk gjeng og en glede å være
sammen med.
Radarpar siden 17-årsalderen!
Må takke Hjernesvulstforeningen
som gjør så mye for oss alle – pårø-
rende, rammet og etterlatte.
En tilhørighet og forståelse som
ikke kan beskrives.
Alle personene som jobber for
å få til ting – tusen hjertelig takk.
Dam gruppen som gjør ting fra
umulig til muligheter.
Forskning som gir håp, drømmen
at kan komme en revolusjon innen
forskning og medisin.
Med vennlig hilsen Christin F. Bjørnsti
HJERNE DET " 2/2025 2525 25