Page 23 - Hjerne Det! 02/2025

ng i helsetjenestene
K
O
M
M
E
N
T
A
R
Blir pasienten behandlet raskt etterpå,
eller er det en ny og mindre synlig kø
som fører frem til ferdig behandling?
Vestre sier til pressen som graver i
dette at de følger nøye med på køene
her også, og at det foreløpig ikke viser
at det er økte interne ventetider.
Kapasitetsproblemene er altså enten
kun der det dreier seg om å få
undersøkt og skrevet ut en resept
eller pasienten bare må ta tiden til
hjelp og det er kapasitet til rask
behandling, eller det er noen som
flyter rundt i systemet uten å bli
registrert i interne køer.
Pasientene får redusert sin ventetid
med noen dager, nå venter de bare to
og en halv måned mot nærmere tre,
i stedet for at de får time ved et privat
sykehus eller hos en avtalespesialist
langt tidligere. For pasientene er det
nok rask diagnose og behandling
som er det viktigste. Det samme for
samfunnet som svært ofte også betaler
sykepenger til pasienter i køer. Kan-
skje øker også sykdomsplagene ved
venting og medfører dyrere behandling,
enn det som ville vært aktuelt ved en
raskere helsehjelp.
For de av oss som har tatt konse-
kvensen av at ventetider medfører
problemer som vi ønsker å redusere
gjennom egen behandlingsforsikring
og med dette også
sparer samfunnet for
kostnader, så er det en
befrielse å kunne sende over
en henvisning fra fastlegen og i
løpet av en til to uker bli under-
søkt og behandlet ved et privat
sykehus. Det er mange av oss som
har valgt å ta denne kostnaden selv,
for å holde oss mest mulig arbeidsfør
og
slippe
unna lange
helsekøer. Noen
vil argumentere for at
vi også med dette sniker i
helsekøer, men vi sniker ikke.
Vi går ut av køen, og med dette sparer
samfunnet for kostnader til behand-
ling og trygdeytelser.
'
pasienten. Også de pårørende blir
sterkt påvirket av slik sykdom. Selv om
sykdommen ikke er smittsom, gir den
grunnlag for andre sykdommer hos de
pårørende, som ofte er de som sitter
igjen med mesteparten av omsorgen
for pasienten, i det daglige. Vi mener
derfor at det må tas inn i kostnadsvur-
deringene hvor mye den reelle kostna-
den er ved pasientenes sykdom, og ikke
bare det som er lett å matematisk
modellere basert på kjente kostander
fra det offentliges regnskaper.
Videre er vi ikke fornøyde med
grensen for klinisk eksepsjonelle
pasienter, når det gjelder omfanget av
denne gruppen. Vi vet pr. i dag fort-
satt svært lite om hva som skiller f.eks.
glioblastompasientene (251 stk. pr. år
i Norge de siste årene) fra hverandre,
når de er i samme gruppe selv om det
ser ut til at de mest sannsynlig kan
deles inn i fem forskjellige grupper
som responderer vidt forskjellig på de
kjente behandlingsmetodene, som gir
litt levetidsforlengelse. Vi mener at det
er svært stor sannsynlighet for at det
finnes mange klinisk eksepsjonelle
pasienter også innenfor denne største
gruppen etter dagens klassifisering,
som ble endret i 2021 av WHO og
først nå begynner å ta effekt i registre-
ne. Ca. 25 prosent av glioblastom-
pasientene med histologisk verifisert
diagnose, altså gjennom enkle
undersøkelser, er i live etter to år.
Svært alvorlig sykdom som pr.
i dag som hovedgruppe har lav for-
ventet nytte av behandlingen, siden
sykdommen er uhelbredelig, er van-
skeligere å prioritere riktig enn de
som har sykdommer som lettere lar
seg korrigere. Vi trenger derfor at
det settes betydelige midler inn på
å skaffe kunnskap om glioblastom-
pasienter, og terskelen for at enkelte
som vi mener hører hjemme under
betegnelsen klinisk eksepsjonelle
HJERNE DET " 2/2025
23 23