Page 24 - Hjerne Det! 02/2025

K
O
M
M
E
N
T
A
R
Den samlede kapasiteten i hele det
norske helsevesenet, både det offentli-
ge og private, må benyttes for å få ned
køene. Det som ikke trenger behand-
ling ved et offentlig sykehus, kan like-
godt behandles ved et privat sykehus
eller hos en avtalespesialist. Spesielt
når det sparer både pasient og sam-
funnet for unødig tap av tid og penger.
Kanskje kan man også med dette
frigjøre midler som kan brukes til å
øke betalingsviljen for behandlinger?
Regjeringens prioriteringsmelding
er i skrivende stund til behandling i
Stortinget, og vi venter med nokså lite
spenning på utfallet av dette. Priorite-
ringsmeldingen inneholdt lite nytt,
og det er lagt opp til at flere viktige
spørsmål om prioritering skal utredes
videre. Etter en nesten gjennomført
regjeringsperiode med en lovnad i
Hurdalsplattformen – «Legge frem
en ny prioriteringsmelding som
blant annet vurderer persontilpasset
medisin og sikrer åpenhet og etter-
prøvbarhet rundt prioriteringer i
helsetjenesten» – så er det vanskelig
å se at målet er nådd. Det er fortsatt
lite åpenhet i prioriteringer, og fokuset
er strengt tatt rettet mot ca. seks
prosent av kostnadene, de som er
rettet mot legemidler.
Uansett hvor mye man nekter
å forholde seg til virkeligheten,
så eksisterer virkeligheten fortsatt.
pasienter eller med sjeldne diagnoser,
må gjøres mer brukbar enn det vi har
av erfaringer fra unntaksordningen
som ligger i systemet for nye metoder.
Terskelverdiene er utgått på dato.
De er basert på britiske tall for et tiår
siden, og omregnet til norske tall og
med en indeksregulering er det
riktigere med 500 000 kroner som
terskelverdi, enn 275 000 kroner.
Ved å ikke øke disse vil vi over tid se
at det stadig er flere behandlingsmeto-
der som faller utenfor rammene for
bruk i Norge. Her ser det altså ut til
at regjeringen har snublet i Magnus-
sen-trappen og endt opp ved foten av
denne, fremfor å komme seg opp på
nivå med virkeligheten.
Involvering av relevante klinikere
underveis i vurderingen må styrkes.
Vi er usikre på om det i det hele tatt er
mulig å få inn faste klinikerrepresen-
24 HJERNE DET : 2/2025
Utviklingen av tjenestetilbudet
må forholde seg til virkeligheten.
Når pasienter ikke får tilgang til
undersøkelser og effektiv behandling
i rimelig tid, og dette øker, så er det
en feil utvikling av tjenestetilbudet.
Politikk er reguleringsteknikk kom-
binert med etikk. Ideologien som
skal styre politikken må både være
etisk akseptabel og med regulerings-
mekanismer basert på virkeligheten.
Virkeligheten trumfer derfor ideologi-
en. Oppryddingen i ideologiske feil-
trinn og kostbare tiltak på kort sikt
for å «sminke» statistikkene som en
del av valgkampen løser ikke de
grunnleggende feilene ved systemet.
Senterpartiet gikk til valg i 2017
med slagordet «Ta hele Norge i bruk!»
og 2021 med «Vi tror på hele Norge»,
mens Arbeiderpartiets partiprogram
for 2021–2025 hadde «De store
oppgavene løser vi best sammen.»
som blikkfang på førstesiden. Parti-
program og Hurdalsplattformen til
tross, regjeringen Støre med eller uten
Senterpartiet som en del, har sviktet
på helseområdet. Nå brukes det
milliarder på rette opp i egne feil,
og det i et tempo som ikke kan
fortsette. Kritikk uten å foreslå
løsninger er sutring. Her ligger
løsningene rimelig åpenbart for alle,
godt synlige. Vi trenger en inklude-
rende helsetjeneste som spiller på
tanter i Beslutningsforum som kan ha
tilstrekkelig kompetanse til å ha en
reell innflytelse på beslutningstagerne.
Systemet må rigges med kliniker- og
brukermedvirkning underveis i hele
prosessen fra metoden meldes inn til
beslutning fattes. Ved endelig behand-
ling i Beslutningsforum er vi av den
formening at det må være brukerre-
presentanter med stemmerett, og at
disse skal oppnevnes av Kreftforenin-
gen og Funksjonshemmedes felles-
organisasjon. Disse brukerrepresen-
tantene må også gis tilstrekkelig tid til
forberedelse slik at pasientforeninge-
ne kan ha dialog med disse i forkant
av beslutningene, når saken settes opp
på agenda for det enkelte møte.
Det er for små pasientgrupper som
f.eks. diffuse midtlinjegliomer, som
det vanligvis er under ti tilfeller av i
året i Norge og som rammer barn og
lag med arbeidslivsregler og pasient-
behov, og som er samfunnsøkonomisk
bærekraftig over tid. Klinisk behand-
ling og forskning som utnytter de
samlede ressursene på en hensikts-
messig, gjennomførbar og akseptabel
måte. Løsninger som ikke er hen-
siktsmessige, gjennomførbare eller
akseptable hører hjemme i avdelingen
for forkastede forslag.
Helsetjenestene er en garantist for
en samfunnsøkonomi i balanse, hvor
det er overvekt av arbeidsføre skatte-
betalere som finansierer velferdsgode-
ne og omsorgen. Norge tåler ikke en
økende ubalanse som er drevet frem
av politiske beslutninger uten kobling
til en komplisert virkelighet. Likever-
dig behandlingstilbud er ikke godt
nok, når alle får dårlig behandling.
Likeverdig behandlingstilbud i Norge
skal være i tråd med ambisjonene som
legges ned i partiprogram og hos
skattebetalere som finansierer
velferden. Prioriteringer som også
medfører nei må vi leve med, men vi
kan ikke leve med prioriteringer og
prinsipper som skader og medfører
større problemer. Ingen er villige til
å ansette noen for å skape problemer,
ei heller velgerne. Problemer har en
tendens til å komme av seg selv.
Norge trenger de som kan løse
problemer, til å styre landet og
helsetjenestene.
◗
◗
unge, med sin sjeldne genmutasjon
H3K27M ikke mulig å gjennomføre
ordinære kliniske studier. Disse og
andre små grupper må få tilgang
til utprøvende behandling som er
lovende og registreres i kvalitetsregis-
tre slik at kunnskap samles opp over
tid. «Sorte svaner» som dukker opp,
gjerne på ryggen av en sjelden
diagnose, må tas vare på!
Prioriteringer må gjøres innenfor
kostnader som påvirker helsevesenet,
men også innenfor regulatoriske
områder som ikke koster penger
i like stor grad. Vi som pasientgruppe
trenger ny kunnskap mest av alt,
da våre uhelbredelige sykdommer pr.
i dag ikke gir pasientene lange og gode
liv. Vi trenger et bredt perspektiv på
prioritering, og håper at Stortinget
vil forbedre regjeringens forslag.
Rolf J. Ledal