Page 7 - Hjerne Det! 02/2025

Når vi puster, så forandres også
brystets posisjon. Beregning av
hvordan en pasients kropp opp-
fører seg i en digital tvilling,
gir mer treffsikker behandling.
fra industri og militære anvendelses-
områder blitt utviklet til å represente-
re hvordan vi er, hjerteslag for hjerte-
slag.
Forskjell på fotoner og protoner
«Vanlig» strålebehandling med
fotoner er enklere å beregne, da den
mister sin effekt forholdsvis jevnt på
sin vei gjennom kroppens forskjellige
vevstyper, og også har stråling et
stykke forbi svulsten. Protonstråling
er vanskeligere å bergene og utføre,
da det er liten stråling til vevet,
unntatt der hvor strålingen skal
sette av sin store effekt i svulsten.
Dette kalles for Bragg-peak, og er
en effekttopp som det er viktig å
treffe med, slik at det er svulsten som
får stråleeffekten og ikke områdene
rundt svulsten.
Stereotaktisk stråling
For å unngå at det blir store områder
som får mye stråling ved fotonstråling,
benyttes stereotaktisk stråling. Det vil
si at man ved gammakniv har mange
strålekilder som gir et samlings-
punkt hvor effekten er stor, mens for
fotonstråling varieres det hvilken vei
man setter opp for strålingen gjennom
behandlingene. Også for proton-
stråling kan man variere veien inn
til svulsten, for å minimere uønsket
stråling til friskt vev.
Kirurgisk presisjon
Når protonstråling nå skal gis til inntil
900 pasienter årlig i Norge, er dette
primært til pasienter med svulster som
er bedre egnet for protonbehandling
enn ordinær fotonbehandling. Svulster
i sentralnervesystemet, slik som hjerne-
svulster, er først ute med behandlingen.
Mange har allerede blitt sendt til
utlandet, og da spesielt barn og unge,
for å gi de behandling av svulster som
er lokalisert i nærheten av viktige
strukturer som helst skal unngå å få
stråling. Det å treffe på millimeteren
betyr mye når pasienten er et lite barn,
og strålingen skal skje rett ved for
eksempel synsnerver eller andre
ømfintlige organer. Da er det like
viktig med presisjon ved strålingen,
som ved kirurgi.
Varierende vevstyper og væsker
Protonstrålen som skal treffe med
slik presisjon skal gå gjennom hud,
skallebein, hjernehinne, hjernevev og
spinalvæske, noe som har forskjellig
tetthet og egenskaper. Litt forenklet
kan man si at det er nesten som å
jakte på ubåter med sonar, hvor det
er forskjellige temperaturer og salt-
holdighet i vannet, og som gjør at
strålene fra sonaren kan forandres slik
at en ubåt kan gjemme seg og ikke bli
oppdaget. Når det er inne i hodet, så
er det ikke mange steder å gjemme seg,
men strålingen kan treffe feil, og gjøre
større skade enn nytte. Fotonstrålin-
gen er bølger uten partikler på samme
måte, så de vil uansett treffe svulsten
med noe energi, og området før
svulsten får enda mere stråleenergi.
Protonstråling, bedre
enn fotonstråling?
Pr. i dag er det ikke nok kunnskap om
protonstrålingens fortrinn frem-
for fotonstråling for alle typer kreft.
For de som har solide svulster, er det
god kunnskap om selve effekten på
kort sikt. Det som er mangel er
effekten på lang sikt, og da spesielt
med tanke på fatigue og andre sen-
virkninger. Fotonstråling har vi
allerede en del kunnskap om når det
gjelder senvirkninger av stråling på
solide svulster. Mange av hjernesvul-
stene er diffuse og vokser inn i annet
vev, slik at de er vanskelige å treffe
med sine spredte kreftceller. I disse
tilfellene er det behov for mye ny
kunnskap om hvordan protonstrålene
lykkes i å drepe kreftcellene og hvilke
langtidsvirkninger som behandlingen
gir. Dette betyr at det også vil være
behov for mye forskning i årene som
kommer. De digitale tvillingene vil gi
forskerne og behandlerne langt mer
presis kunnskap, som sammen med
nevropatologiske undersøkelser av
svulstene som fjernes eller tas biopsi av,
kan gi norske pasienter og behandlere
et fortrinn i kampen mot kreften.
◗
◗
HJERNE DET " 2/2025 7
B
E
H
A
N
D
L
I
N
G