Page 18 - Hjerne Det! 3-2023

STATSBUDSJETTET 2024:
Hva kan vi vente oss av omsorg?
I ROLF J. LEDALJ
Altinget.no har i løpet av august hatt noen artikler hvor de ser på kostnader ved omsorg for forskjellige aldersgrupper som av forskjellige grunner ikke klarer seg uten omfattende hjelp fra andre.
Mest av alt er Altingets artikler opplysende om hvilket kostnadsnivå det medfører
å gi brukere lovpålagt omsorg, enten hjemme eller i institusjon. Deres konklusjon er at yngreomsorgen er en langt større utfordring for kommune- ne enn eldreomsorgen, i mange tilfeller.
Kostbare enkeltbrukere
Noen av enkeltbrukerne blant de mer enn 8000 som i fjor fikk tjenester som koster mer enn en sykehjemsplass får svært ressurskrevende tjenester (i snitt koster en sykehjemsplass 1,7 millio- ner kr). Over 1400 fikk tjenester for over fem millioner hver. 75 personer fikk tjenester for mer enn ti millioner hver. Ni personer fikk tjenester for mer enn 15 millioner hver. Den enkeltpersonen som det i 2022 ble brukt mest ressurser på, fikk alene hjelp for over 19 millioner kroner. Det at kommunene bruker mye penger på enkeltbrukere tyder på at de i hvert fall forsøker å gi disse et skikkelig tilbud.
Hvem får støtte?
For å få støtte fra stønadsordningen i år, måtte ressursbruken til én person i fjor overstige 1,5 millioner kroner.
I fjor utgjorde dette ca. 8300 brukere.
Til sammen fikk brukerne tjenester for ca. 31 milliarder kroner. Nesten 6000 av disse brukerne var under 50 år. Dette viser tall fra Helsedirektora- tet som Altinget.no har sammenfattet. Andelen av «yngreomsorg» til de under 67 år utgjorde i 2022 43 prosent av kommunenes utgifter
til omsorg, nesten like mye som til eldreomsorgen. I 1998 gikk bare 26 prosent av ressursene til de yngre brukerne.
Hvem er så disse kostbare enkeltbrukerne?
Det fremgår ikke i detalj hvem
disse enkeltbrukerne er, eller hvilke diagnoser de har. Avdelingsdirektør Elise Husum i Helsedirektoratet trekker frem en rekke grupper som utløser støtte til særlig ressurskreven- de brukere. Felles for mange av dem er at det er en hjernesykdom som er årsaken til at de er avhengige av slike ressurser. Andre kan f.eks. være et barn som er avhengig av respirator og et team med spesialkompetanse rundt seg hele døgnet. Nærmere 60 prosent av enkeltbrukerne blir omtalt som personer med psykisk utviklings hemming. Mange av disse skal altså leve i sine kommuner som brukere av yngreomsorg og over i eldreomsorgen, med årene. I en rapport fra Kommu- nenes Sentralforbund i 2021 var
konklusjonen at økningen i omsorgs- behov i perioden 2017–2020 nesten utelukkende var fra brukere under 80 år.
Hvorfor har vi slike rettigheter?
Det er slik i Norge at vi har en offentlig forsikringsordning mot sykdom og å falle ut av arbeidslivet. Folketrygden gir oss dekning for kostnader som påløper for behandling og omsorg, riktig nok med visse egenandeler, og den gjelder for de aller fleste av de som bor i landet. Rettighetene har vi også gjennom konvensjoner og lover, som Norge enten har laget og vedtatt på egen hånd eller som vi har gitt vår tilslut- ning til. Stortinget er det organet som har myndighet til å vedta lover og gi oss reglene i stort.
Hvem skal betale?
Stortingsrepresentantene er våre fremste tillitsvalgte og ledere, og har sammen med regjeringen ansvaret for at det offentlige er tilstrekkelig finansiert. Regjeringen foreslår finansieringen, og Stortinget vedtar den. Etter dette får de forskjellige departementene sine tildelinger og sender ut sine brev med oppdrag til underlagte etater, kommuner, fylkes- kommuner og andre mottakere av
18 HJERNE DET : 3/2023