Page 19 - Hjerne Det! 3-2023

finansiering. Kommunene får 80 prosent av sine kostnader over et visst nivå refundert fra Staten.
I fjor var kommunenes totalkostnad på omsorgstjenester nærmere 155 milliarder kroner. Dette er mye penger og det er mange kommuner som nok tenker at økningene i kostnadene er problematiske.
Noen hevder nok at når kostnadene til de yngre går opp, så må de redu- sere kostandene til de eldre bruk- erne.
Balanse mellom rett og plikt
Det er nemlig slik at enhver rett vi
har som borger, har det offentlige i form av en eller annen instans plikt
til å yte overfor oss. Våre behov skal dekkes innenfor de rammene som politikerne setter. De kan ikke skyve dette ansvaret nedover, uansett hvor mye de forsøker å gjøre det. Stortinget gir reglene og sørger for finansierin- gen gjennom fordeling av vår skatt til kommunene. Hvis kommunene skal styrke egen finansieringsevne, så skal dette skje innenfor deres adgang til lokale skatter, salg av eiendommer etc. Vann og avløp, renovasjon og annet skal drives til selvkost, der har ikke kommunene lov til å ta mer enn det som de behøver for å drive tjenestene. Selv om kommunene er de som faktisk skal stå for omsorgen, er det Stortinget i det vesentlige som legger premissene for kommunene og deres økonomi.
Nye rammefaktorer
I 2024 skal en ny periode for kreft- strategi tre i kraft. Dette er et år på overtid, men den gjeldende som ble forlenget er ikke så dårlig at den ikke kan få leve ett år ekstra. Fastlegeutval- get har kommet med sin rapport,
og det har ikke manglet på andre utredninger om våre helsetjenester i løpet av regjeringen Støres to første år. Det kommer derfor også en ny prioriteringsmelding for spesialist- helsetjenesten som skal behandles i Stortinget, det samme med helse og samhandlingsplan. Det blir derfor mange nye rammefaktorer som skal legges til grunn for statsbudsjettet til neste år. Det som er et faktum, er at
omsorg for mennesker tar tid og krever ressurser. Budsjettvedtakene må være romslige nok til at det kan ytes god omsorg. Prioritering av behandling skal skje med fokus på rettigheter og respekt for livet, og
den iboende verdien til det enkelte menneske. Skatter og avgifter er vår innbetaling til Folketrygden, og vi skal ha valuta for pengene når vi ikke kan velge mellom forskjellige leverandører.
Hva forventer vi så fra Stortingets behandling av stats- budsjettet for 2024?
Vi forventer at regjeringen fremmer
et budsjettforslag til Stortinget som er dekkende for kostnadene til god omsorg for alle grupper. Enten det er til dekning av BPA for pasienter med hjernesvulst, ALS eller annen sykdom som medfører funksjonsnedsettelser og behov for hjelp. Uansett om de bor hjemme eller om de bor i institusjon.
ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX
Alle skal ha et best mulig liv og det
er regulerte minimumskrav for livs- kvalitet og livsopphold. Det som dette koster, er det som Stortinget skal bevilge penger til. Ingen skal være en salderingspost i et budsjett, spesielt ikke de som ikke selv kan heve stemmen og si fra om at de ikke får det de trenger og har rett til. Ingen smålige reduksjoner av midler til utsatte grupper for å finansiere små gjennomslag i forhandlingsspillet mellom partiene på Stortinget.
Solide bevilgninger til forskning for
å sikre at vi i Norge kan være raskt ute med å ta i bruk nye behandlinger og ny teknologi for sikre god livskvali- tet og størst mulig evne til å ta vare
på seg selv.
Vi sees på Stortinget i oktober, og håper at dere ser opp fra papirene når vi får våre få minutter til å snakke med dere. Vi vil gjerne at dere ser oss mest mulig i øynene, slik at vi ser at dere forstår hvilket ansvar dere har. ◗
HJERNE DET " 3/2023 19