Page 18 - Hjerne Det! 03-2025

Digital hjemmeoppfølging
Om forfatteren
Mitt navn er Ane Haugvaldstad
Walle. Jeg er 34 år og har over ti
års erfaring som sykepleier, med
arbeidserfaring fra sykehus,
sykehjem og hjemmetjeneste.
Jeg er medlem i Hjernesvulst-
foreningen og ble varamedlem
i hovedstyret i mai i år.
Min mor døde av glioblastom
for ti år siden, 14 måneder etter at
hun fikk diagnosen. Erfaringen
som pårørende og etterlatt har
gjort at jeg ønsker å bidra til
bedre støtte, informasjon og
oppfølging for andre i samme
situasjon.
Jeg har lenge vært opptatt av
hvordan teknologi og digitale
løsninger kan få en større plass
i kreftomsorgen. Gjennom
erfaring som digital sykepleier
i Oslo kommune, og tidligere
arbeid på leverandørsiden med
utvikling av slike løsninger, har
jeg opparbeidet meg verdi-
full kompetanse innen digital
hjemmeoppfølging. Nå ønsker jeg
å bidra til at flere får kunnskap
om digital hjemmeoppfølging
og de mulighetene det gir for
pasienter, pårørende og helse-
I ANNE HAUGVALDSTAD WALLE J
Digital hjemmeoppfølging, forkortet DHO, er en helse-
tjeneste der pasienter med kroniske sykdommer eller behov
for jevnlig oppfølging får helsehjelp og veiledning digitalt,
i stedet for fysiske møter (1).
Gjennom nettbrett eller smart-
telefon kan pasientene sende
inn helsemålinger, svare på
spørsmål og kommunisere med
helsepersonell uten å måtte reise
til legekontor eller sykehus.
personell.
Hvordan fungerer det?
DHO fungerer slik at pasienten kan
ta vitale målinger som for eksempel
blodtrykk, puls, temperatur, oksygen-
metning og vekt hjemmefra, fylle ut
spørreskjemaer og oppgaver, motta
påminnelser, registrere symptomer,
chatte og delta i videosamtaler.
Helsepersonell følger med på det
som sendes inn, vurderer helse-
dataene og tar kontakt hvis verdiene
eller svarene avviker fra det normale
til den enkelte pasienten. På den
måten kan man fange opp forverring
tidlig og i mange tilfeller unngå
akuttsituasjoner. Før oppstart av
DHO kartlegger helsepersonell
pasientens behov for å tilpasse
oppfølgingen. Mange får en egen-
behandlingsplan med tiltak for å
holde seg stabile, håndtere forverring
og akutte symptomer. Planen gjør
at pasienten tar en aktiv rolle i
egen behandling, gir helsepersonell
et tydelig arbeidsverktøy, og den
deles mellom primær- og spesialist-
helsetjenesten for å sikre bedre
koordinering.
Hvem passer det for?
Digital hjemmeoppfølging kan passe
for både unge og eldre som har en
eller flere kroniske sykdommer (for
eksempel kols, hjertesvikt, diabetes,
kreft), ernæringsproblematikk eller
psykiske lidelser (1). Tjenesten kan
brukes i korte eller lange perioder.
Den krever ingen særlige tekniske
forkunnskaper, og i flere kommuner
får pasienter låne nødvendig utstyr
gratis. Samtidig er det ikke alle som
vil ha nytte av eller kan bruke DHO.
Helsedirektoratet har derfor utarbei-
det faglige råd til kommunene om
hvilke pasientgrupper tjenesten
passer best for (2).
Hvem tilbyr DHO?
Noen kommuner har holdt på med
DHO i over ti år, mens andre har
startet opp de siste årene. Flere
sykehus følger også opp pasienter
med DHO i dag. Jeg vil oppfordre
alle som er nysgjerrige, eller tror at
DHO kan være nyttig for dem, til å
kontakte kommunen sin og etterspør-
re tilbudet. Flere kommuner har også
informasjon om det på nettsidene
sine. Utformingen av DHO-tilbudet
varierer fra kommune til kommune.
Noen tilbyr en lavterskeltjeneste
med åpningstid på dagtid mandag til
fredag, mens andre har ordninger som
er tilknyttet den lokale legevakten.
18
HJERNE DET : 3/2025