Page 13 - Hjerne Det_03_2026

ILLUSTRASJONSFOTO: MORTEN HERNÆS / KI – CHATGPT
mene med minst oeverlevelse. Til tross
for dette mottar feltet bare rundt tre
prosent av den nasjonale kreftfors-
kningsfinansieringen, en skjevhet
organisasjonen mener understreker
behovet for langsiktig nasjonalt fokus
og lederskap.
Strategien inneholder flere
konkrete satsinger som er relevante
for hjernesvulstfeltet. Ett sentralt
punkt er et løfte om bedre tilgang til
kliniske studier for pasienter med
sjeldne kreftformer. Organisasjonens
egen rapport om barrierer mot
forskningsdeltakelse har vist at
hjernesvulstpasienter ofte har vanske-
lig for å nå frem til studier på grunn
av mangelfull informasjon, geografis-
ke hindre og begrenset forsknings-
infrastruktur – slik at tilgangen i for
stor grad avhenger av hvor man bor,
fremfor om man er klinisk kvalifisert.
Når det gjelder forskningsfinansi-
ering, pekes det på en ny investering
på 13,7 millioner pund til NIHR
Brain Tumour Research Consortium
som et første skritt i riktig retning,
sammen med regjeringens mer
generelle ambisjon om å bedre
overlevelsen innen 2035, også for
mindre vanlige kreftformer som
hjernesvulster. Strategien varsler også
økt satsing på genomisk testing som
del av rutinebehandlingen.
Et annet viktig element er fokuset
på raskere diagnostikk. Organisasjo-
nens egne data viser at nesten halv-
parten av personer med høygradige
hjernesvulster i dag blir diagnostisert
via akuttinnleggelse, noe som henger
sammen med dårligere prognose.
Strategien inneholder derfor et løfte
om å redusere andelen akutte kreftdi-
agnoser, samt å publisere jevnlig data
om dette som et mål på hvor raskt
diagnostikken skjer.
Samtidig peker organisasjonen på
klare svakheter: fordi hjernesvulster
ikke stadieinndeles på samme måte
som de fleste solide svulster, har
pasientgruppen ofte falt utenfor
standardiserte kreftmål, noe som
har gjort det vanskelig å måle frem-
gang og stille noen til ansvar.
Organisasjonen etterlyser derfor
et nasjonalt datasett spesifikt for
hjernesvulster, som kan følge diagno-
seforløp, behandlingstilgang, forsk-
ningsdeltakelse, utfall og pasient-
erfaring samlet. Det pekes også på
vedvarende bemanningsmangel i
nevroonkologiske team, at strategien
kun gjelder England (ettersom helse-
politikk er et ansvar som er lagt til de
forskjellige landene i Storbritannia),
og at gruppen med ikke-kreftaktige,
lavgradige hjernesvulster fortsatt
mangler et tydelig rammeverk.
Organisasjonens konklusjon er at
det fortsatt trengs en egen, nasjonal
hjernesvulststrategi som samler
diagnostikk, behandling, rehabilite-
ring, forskning, bemanningsplanleg-
ging og data i ett koordinert ramme-
verk.
Utfordringene som vi opplever i
Norge er med andre ord ikke ukjente i
andre land, heller. Sykdomsbyrden og
tap av liv og livskvalitet er store, men
hjernesvulstpasientene drukner blant
andre mer tallrike diagnoser. Vi synes
å falle mellom flere stoler, og en egen
hjernesvulststrategi anses som et
viktig og riktig skritt i arbeidet for
statusheving, mer forskning og bedre
behandling. Er vi heldige, får vi også
dra nytte av den forskningen på
hjernesvulster som nå skal iverksettes
i England. I Norge ser det ut til at vi
fortsetter å være praktisk talt usynlige,
sammen med andre sjeldne kreft-
former.
◗
◗
HJERNE DET " 3/2026 13 13
H
E
L
S
E
P
O
L
I
T
I
K
K