Page 4 - Hjerne Det! 4/2021

Tumorbiologi
– sett gjennom en kyber
I ROLF J. LEDAL J
Etiologi er læren om sykdommenes årsaker. Patogenese er læren
om hvordan sykdommer oppstår og utvikler seg. En sykdom kjennes først ordentlig når så vel etiologi som patogenese er avklart.
Når det kommer til den vanligste varianten av hjernekreft, glioblastom, er det så store
forskjeller at man kan nesten snakke om at det er flere enn en diagnose. Glioblastom er den høygradige og verste utgaven av gliomer, og er bare en av flere diagnoser som har svært begrenset behandlingsmulighet og er forbundet med lav overlevelse i et femårsperspektiv. For å forstå hvordan alt virker sammen, er det kanskje greit med en gjennomgang av de forskjelli- ge mutasjonene, polymerase, kinase, inhibitorer og annet som legene må finneutavogjobbemedforåfåen mest mulig efektiv behandling av sykdommen.
Først og fremst; IDH er et begrep som står sentralt. Mutasjoner i genet isositratdehydrogenase (IDH) kan forandre (transformere som leger gjer- ne sier) lavgradige gliomer til glioblas- tomer. IDH-mutasjoner har vist seg
å være gunstig for pasienten, da dette har mye å si for muligheten for livs- forlengende behandling med Temodal, cellegiften som er en del av Stupp- protokollen. I WHOs klassifikasjon av hjernesvulster fra 2016 – CNS
WHO 2016 (og som blir erstattet av en ny i disse dager), er molekylærge- netiske markører integrert i diagnose- ne. Det er særlig innenfor hovedgrup- pen difust infiltrerende astrocytære
og oligodendrogliale hjernesvulster at det i henhold til WHO-klassifikasjon stilles krav til integrerte diagnoser som angir både histopatologiske og mole- kylærgenetiske funn. Mutasjonsstatus for IDH1 og IDH2 samt 1p/19q- kodelesjon (tap av kromosomarmene
1p og 19q) er nå tatt inn i klassifika- sjonen av disse svulstene. Dette fordi disse molekylærgenetiske egenskape- ne er vist å ha betydning for biologisk utvikling og prognose i større grad enn histologisk klassifikasjon (vevs- lære / mikroskopisk anatomi) alene.
Kompliserende sammensetning
Sagt i klart språk; det er nødvendig med en genomsekvensering for å finne ut hvilken tumorbiologi legene står overfor når de skal velge behandling etter at mest mulig er fjernet gjennom kirurgi. Uten en slik genomsekvense- ring, er det bare å sette i gang med Stupp-protokollen og gi strålebehand- ling og Temodalkurer, og så vente i noen måneder og se på MR-bildene om det har hatt resultater som ønsket. Det sier seg selv at dette ikke er særlig presist, og legene må som oss kyber- netikere vite mest mulig om hvilket system og hvordan det best kan regu- leres, når de skal velge sine regule- ringsmetoder og -parametre settes. Høygradig hjernekreft er ikke som
Lotto – her er det analyser og valg
av metoder som bestemmer utfallet. Målet er å bedre skille tumorgrupper med ulik prognose og med dette optimalisere behandlingen. Det kan dreie seg om svært store forskjeller innenfor en og samme svulst, såkalt intratumoral heterogenitet, og dette må også tas med i den vurderingen. Heterogeniteten her betyr at det er blanding av både lavgradige og høy- gradige kreftceller i samme svulsten. Det betyr også at deler av svulsten
vil kunne ha god efekt av en type behandling som ikke har efekt på andre deler av svulsten. Når de «enkle» delene av svulsten behandles og kreft- cellene der dør, er det dessverre også fritt frem for resten av kreftcellene
til å ta til seg all næringen og slippe
å konkurrere med de lavgradige kollegene sine. «hjemme-alene-festen» er et faktum, og sterkere lut trengs for å bli kvitt flekkene på MR-bildene.
Når det gjelder difust infiltrerende (som vokser inn i annet hjernevev i motsetning til f.eks. meningeom som holder seg i hjernehinnen og «bare» presser på annet vev) høygradige gliomer er det følgende diagnoser som er aktuelle:
: Anaplastisk astrocytom, IDH-mutert
: Anaplastisk astrocytom, IDH-wt (villtype)
4 HJERNE DET : 4/2021