Page 6 - Hjerne Det! 4/2021
P. 6

 YS MODK
 guanin-DNA-metyltransferase) er et protein som fjerner alkyl-grupper fra O6-alkylguanin og således reduserer efekt av alkylerende kjemoterapi (Temodal). Epigenetisk «silencing» ved MGMT-promotor hypermetyle- ring («metylert MGMT») fører til redusert transkripsjon av proteinet og har vist seg å være både prognostisk og prediktivt for økt efekt av Temodal ved glioblastom, også hos eldre pasi- enter. Det er også vist at MGMT- promotor hypermetylering er en posi- tiv biomarkør for behandling med alkylerende kjemoterapi hos pasienter med IDH-wt høygradig difust gliom (grad III og IV), men ikke for IDH- mutert høygradig difust gliom.
I Norge pågår det pr. i dag en klinisk studie som undersøker efekten av Bortezomib tatt i forkant og sammen med Temodal, for å gi de som har umetylert MGMT-status bedre efekt av Temodalbehandlingen. Noen av funnene i denne kliniske studien er publisert, og vi ser her at Bortezomib har en efekt og at pasientene tåler den godt. Dette har gitt livsforlenging i form av måneder og kan represente- re en ny behandlingslinje som gir legen mer tid, men er altså ikke for
en endelig kur å regne. Høygradige hjernesvulster er skikkelig tøfe og har en svært god evne til å forandre seg, for å overleve legenes forsøk på å ta knekken på dem.
Cellegift eller immunterapi?
Det har lenge vært kjent at LOH (loss of heterozygosity) på kromo- somarmene 1p og 19q er assosiert med bedre overlevelse og bedre respons på kjemoterapi og stråle- behandling for pasienter med ana- plastiske difust infiltrerende gliomer. Kombinert tap av 1p og 19q (kodele- sjon) sammen med mutasjoner i IDH finnes ifølge CNS-WHO 2016 i alle oligodendrogliomer hos voksne. Etter CNS WHO 2016 skal også gliomer som morfologisk (innen medisin er morfologi læren om struktur, opp- bygning og form på vev, organer
og individer) fremstår som difust infiltrerende astrocytomer nå klassifi- seres som oligodendrogliomer dersom det foreligger samtidig kodelesjon for
1p/19q og IDH-mutasjon. Når man
så har kommet frem til hva man
står overfor, så er det på tide å velge behandlingsmetode(r). Hvordan skal kreften bekjempes? Stupp-protokol- len er nevnt tidligere. Den innebærer at pasienten etter kirurgisk inngrep har fått fjernet mest mulig av tumor- vevet får sine strålebehandlinger med så mye stråling som er trygt å gi, basert på pasientens alder og allmenn- tilstand, samt cellegiftkurer med
Temodal. Noen høygradige hjerne- krefttyper responderer bedre på såkalte PCV-kurer. PCV er en kombinasjonskur som består av de tre cellegiftene Lomustine (CCNU®), Procarbazin (Natulan®) og vinkristin.
Når det gjelder hva slags behand- ling som kan ha efekt, spiller altså det genetiske stor rolle ved valg av kjemoterapi som har efekt. Har man ikke forutsetningene for bruk av de cellegifttypene som vi har normalt benytter i dag, så må vi enten finne frem til andre typer eller gi tilleggs- behandling slik at cellegiften har efekt. Ikke alle medikamenter klarer å passere blod-hjerne-barrieren, men også her har vi i dag stofer som kan benyttes til å åpne opp denne for et kortere tidsrom, slik at medikamenter kommer gjennom. Uten at jeg har fått det bekreftet av leger, så legger jeg til grunn at dette også er en risikabel prosedyre, da andre ting som vi så absolutt ikke ønsker gjennom denne barrieren kan trenge gjennom når den åpnes. Dette er altså noe som
må benyttes under streng kontroll, for å ikke skape andre problemer for oss.
Tradisjonell cellegift må kanskje også vike plassen for CDK-hemmere. For f.eks. glioblastom er det kjent at CDK 12/13 er en del av den kom- plekse sammenhengen. THZ531 er et eksempel på en slik CDK-hemmer som det nå arbeides med for å prøve ut efekten på glioblastomer med. Foreløpig er det utfordringer med å få de gode resultatene fra laboratoriet over til klinisk efekt under behand- ling, men det å angripe de såkalte hjernesvulstskapende cellene (brain tumour initiating cells – BTIC) kan være en vei å gå fremfor å velge en annen behandlingsvei. I den komplek- se virkeligheten med så stor grad av heterogenitet, må vi nok fortsatt drive
litt med å gjette på løsninger og så
se om de virker så godt som vi tror. Sånn er det med forskning, det man allerede har av kunnskap brukes til å jobbe videre med problemene for å se om det hjelper oss videre. Puslespillet legges en bit av gangen.
Kunnskap, ikke overtro
Det er heller ikke fritt for at det dukker opp hypoteser om alternative behandlingsformer fra tid til annen. I slike behandlingsformer er det mye håp for enkelte, og håp kan også ha en sterk positiv efekt. Jeg er dog som kybernetiker med sterk tro på det naturvitenskapelige ikke overbevist om at generelle kurer basert på grønnsaker, vann med «magiske» evner eller annet er det som er efektive kurer for et stort og omfat- tende kreftområde. Gode historier som overleveres i beste mening om noen som fulgte en spesiell diett under kreftbehandlingen og ble frisk sier ikke noe om at det var dietten som gjorde utslaget. Historien har ikke i seg noen genomsekvensering, og blir like lite representativ som historier om en enkelt som mener
at han overlevde å kjøre ut i vannet på grunn av at han ikke hadde sete- beltet på. Vi må anvende en viss grad av kritisk tenkning, samtidig som at vi er åpne for at det ligger løsninger nærmere oss enn det vi kanskje tror. Noen ganger snubler også forskerne over sine funn, nærmest som et
rent tilfelle av flaks på laboratoriet. Det som lar seg gjenskape av resulta- ter er viktige skritt videre for å få kunnskap. Enten det virker eller ei, så lærer man noe av det.
Dessverre så er menneskekroppen så komplisert og full av celler som kan leve sitt eget liv og beskytte seg mot behandling, at det er vanskelig å finne frem til behandlinger med god og varig efekt. Spesielt gjelder dette altså de sykdommene som skyldes mutasjo- ner. Sjeldne diagnoser er vanskeligere å forske på, da det er færre pasienter å forske på. Dette er til forskjell fra min enkle bakgrunn hvor det stort sett har vært elektronikk, vann eller luft som har vært det som skulle reguleres. Elektroner på vandring endrer ikke plutselig sin polaritet, vann endrer
6  HJERNE DET : 4/2021













































































   4   5   6   7   8