Page 8 - Hjerne Det! 4/2021
P. 8

Ny klassifikasjon av hjernesvulster
I ROLF J. LEDAL J
Fremtiden er persontilpasset behandling, det er det ingen tvil om.
Også når det gjelder hjernesvulster er det mye å hente på å skreddersy behandlingen og ikke utsete pasientene for unødige påkjenninger ved bruk av standardiserte behandlingsprotokoller, bare for å prøve noe.
applyparastyle "fig//caption/p[1]" parastyle "FigCapt" applyparastyle "fig" parastyle "Figure"
Den nye klassifikasjonen av svulster i sentralnervesystemet, den sjette i rekken fra Verdens
helseorganisasjon – WHO og gitt navnet WHO CNS5, medfører endringer i hvordan man skal under- søke og behandle flere typer hjerne- svulster. Nye typer har kommet til
og noen har gått ut av listen. Stadig tilførsel av ny kunnskap viser oss at det man trenger for å kunne stille rett diagnose og gi rett behandling er avhengig av presise undersøkelser av kompliserte vevsprøver hvor heteroge- nitet ofte er tilstede. Dette komplise- rer bildet for behandlerne og de vevsprøvene som tas ut må granskes nøye av patologer med spesiell kompetanse for dette.
Genetikken i hver enkelt svulst må undersøkes for at nevroonkologene skal kunne gi rett behandling. I noen tilfeller er det også slik at de i dag ikke har noen behandling med efekt, utover stråling. Det å gi noen et år med cellegiftkurer når det kun fører med seg bivirkninger er ikke en god måte å behandle pasientene på, selv om det for noen vil være en måte å holde håpet oppe, på. Dessverre er ikke en god måte å holde håpet oppe på. For de som står overfor slik sykdom vil det være mer håp i kliniske studier og utprøvende behandling, enn bruk av protokoller som vi vet ikke virker for deres
spesielle diagnose. Den dyreste behandlingen er den som ikke virker. Dette gjelder også når det kommer til personlige kostnader, og ikke bare prisen på medikamentene. Det etterfølgende er av nokså teknisk karakter, og er en oppsummering av endringer forsøkt formidlet i et enklere språk og på norsk.
WHO CNS5 har tatt opp i seg 22 nye typer hjernesvulster og har 13 endrede fra den foregående versjonen som kom i 2016. Graderinger er også endret for noen typer. Romertallene som har vært vedheng til diagnosen for å vise graden er nå erstattet av arabiske tall, som vi bruker til vanlig. Sånn sett vil beskrivelsen av de forskjellige hjernesvulstdiagnosene være i overensstemmelse med daglig- tale og gjøre faren for at graden forveksles langt mindre. De biologiske særtrekkene er i større grad tatt med i navn og klassifikasjonen. Genetiske varianter, kromosomer, molekyler, signalveier og annet som er til hjelp for den histologiske og molekylære vurderingen av svulstene er beskrevet. For de av oss som ikke er leger, men har en spesiell interesse for fagfeltet, er dette til hjelp for å forstå forskjelle- ne mellom de forskjellige typene og undertypene av hjernesvulster.
Tidligere har hjernesvulsttypene blitt gradert etter histologiske funn, altså det som patologene kan se under
mikroskopet. Nå er også biomarkører med på å bestemme hvilken grad en hjernesvulst skal få. Disse biomarkø- rene gir også prognostisk informasjon som kan brukes i videre undersøkelser og behandling, spesielt når det gjelder blandingssvulster. Nå vil vi i større grad bli introdusert til forkortelser og uttrykk som CDKN2A/B, TERT- promoter, EGFR, +7/-10 og andre som for de aller fleste ikke gir noen mening, men som forteller legene og oss om hva slags spesielle forhold som gjør seg gjeldende for behandling og overlevelse. Graderingen er derfor ikke lenger kun en histologisk grad, som tidligere. Noen av pasientene som har fått sin gradering tidligere, kan derfor oppleve at den endres som en følge av WHO CNS5. Med den nye graderingen har også hjernesvuls- ter tilnærmet seg det som er vanlig for andre typer svulster, utenfor sentral- nervesystemet.
Diagnostisk puslespill
For noen typer er det pga. biomarkører blitt nødvendig å kombinere flere forskjellige datatyper i en integrert diagnose. I disse tilfellene vil en slik integrert diagnose være etterfulgt av flere lag med histologiske, molekylære og andre typer relevant informasjon. Patologen må derfor bestille komplet- te nevropatologiske undersøkelser, det
 8  HJERNE DET : 4/2021



















































































   6   7   8   9   10