Page 8 - Hjerne Det! 4/2024

Pasienten klargjøres med hørselvern, ev. med radio på øret og varselknapp i hånda.
forandringer og detaljer er det MR som velges. Under en MR-under- søkelse tas det en rekke forskjellige MR-bilder som gir ulik type informa- sjon og sammenfattes av radiologen
i røntgensvaret. Opplysninger som behandlende lege gir i henvisningen til radiologi vil være førende for
hva slags type MR-bilder som tas.
Ved førstegangs utredning blir bildene gransket av radiolog i løpet av samme dag og beskjed gis til nevrokirurg.
Senere kan det også være at bildene drøftes i en gruppe sammensatt av flere ulike spesialister, slik at all vesentlig informasjon om pasienten og bildene sammenstilles.
Uansett kan det noen ganger være litt usikkerhet rundt tolk-
ingen av bildene. Da er
klinisk kontekst ekstra viktig, ikke minst svaret
fra analysen av selve svulstvevet som er fjernet.
Hva skjer når det bråker og banker under undersøkelsen?
Maskinen jobber med sterke magneter og sender radiobølger inn i hjernen. Disse treffer atomer som endrer ret- ning og sender ut elektromagnetisk strøm som fanges opp av «antennen» som er rundt hodet. Lydene som
kan være sterke oppstår når kraftige magneter inne i maskinen skrus av og på mens bildeopptaket pågår.
Er kontrastvæske nødvendig?
Dagens MR-kontrastvæske som gis på veneflon er forholdsvis «snill» og kan gi viktig informasjon for både å oppdage og karakterisere hjernesvul- sten. Ved tidligere alvorlige allergiske reaksjoner (veldig sjeldne) eller ved alvorlig nyresvikt gis det vanligvis ikke kontrast. I noen tilfeller kan man også klare seg uten bruk av kontrast og likevel oppnå tilstrekkelig informa- sjon. Selv om kontrastvæske har veldig lav risiko, har det også en kostnad og det er et mål om å redusere bruken, hvis mulig. Dette er et tema som diskuteres og diskuteres nå. Det er flere måter man kan redusere mengden kontrast som brukes. En måte er at bare pasienter som virkelig trenger det får det.
Samtidig tas det også bilder som brukes av kirurgene for å lokalisere svulsten under selve operasjonen. Etter operasjonen tas ny MR innen 48 timer for å se etter tegn på kompli- kasjoner og hvor mye av svulsten som har blitt fjernet. Deretter går det vanligvis tre måneder før første kontroll.
Deretter vil hyppigheten bestem- mes av type svulster og det er nevro- kirurgene som foreslår det endelige oppsettet, av og til i samråd med radiologen. Dialogen mellom pasient og nevrokirurg skjer parallelt og hvor kirurgen kommer med en anbefaling til oppfølging på best mulig grunnlag.
Videre kontroller kan på et tidlig tidspunkt avdekke om en svulst har kommet tilbake, eller eventuelle endringer av gjenværende svulstvev. Dette kan komme uten at pasienten
selv merker noe, og MR-kontrollen gjør dermed at behandling kan starte tidligere. Kontrollopplegg legges og justeres fortløpende, gjerne etter samtale mellom radiolog og behand- lende lege, og det er ikke nødvendig- vis slik at hyppige MR-kontroller uansett er det beste. Noen ganger kan for eksempel utvikling over tid av et MR-funn skille mellom arrvev og svulstvev. Gode råd fra radiolog og nevrokirurg er nok den beste vei- ledningen en pasient har.
Hva er forskjellen på MR og CT?
CT er røntgenstråler og går veldig raskt å utføre, men erstatter ikke MR. CT benyttes helst ved akutte pro- blemstillinger og kan avklare en del tilstander som krever rask behandling.
Ved kontroller der en ser etter små
8 HJERNE DET : 4/2023