Page 32 - Grønn Kunnskap 2024
P. 32
Foto: Kjersti Holt Hanssen
Åpner opp for mer lukket hogst
Hvordan vi hogger skog påvirker både karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og
hvor mye tømmer skogen leverer.
Åpne hogstformer, slik som flatehogst, har vært
dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig.
Et alternativ til åpne hogster er det som kalles
lukkede hogster.
Lukket hogst betyr at man bare tar ut en del av
trærne, slik at det etter hvert hogstinngrep står igjen
trær. Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer
– også i det norske skogbruket – og mye
tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som
kommer.
Lokale forhold, slik som risikoen for at skogen blåser
over ende, påvirker hvor egnet skogen er for lukkede
hogstformer. En betydelig del av den skogen vi har
i dag, er derfor ikke egnet for lukkede hogstformer.
Nye undersøkelser foretatt av NIBIO, NINA og NIVA
viser imidlertid at potensialet kan være betydelig
større enn det som utnyttes i dag. Så mye som 38
prosent av skogarealet i såkalt produktiv, eldre
barskog kan være egnet til lukkede hogstformer.
Ulik andel lukket hogst påvirker også karbonopptaket,
og modellsimuleringer viste at scenariet med
høyest andel lukket hogst ga et samlet meropptak på
nærmere 32 millioner tonn CO2 frem mot år 2100,
gitt at man tar ut samme mengde tømmer fra
skogen. Men, simuleringene viste at man må foreta
hogst på en betydelig større andel av skogarealet enn
i dag for å kunne ta ut samme mengde tømmer.
Undersøkelsene viste at mer selektiv hogst også vil
kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet.
Det gjelder i første rekke de viktige mykorrhizasoppene,
samt andre skoglevende arter som trenger
skyggefulle steder å vokse i. Samtidig vil økt andel
lukket hogst også føre til hogst på større områder
totalt sett, noe som vil kunne ha negative effekter for
andre dyr, planter og sopper.
Formål: Mer kunnskap om lukkede hogstformer.
Samarbeid: Norsk institutt for naturforskning NINA og Norsk institutt for vannforskning NIVA
Finansiering: Miljødirektoratet
Kontakt: Avdelingsleder/forskningssjef Aksel Granhus, Divisjon for skog og utmark.
E-post: aksel.granhus@nibio.no | Telefon: 977 14 873
30
