Page 100 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

100 • Stedsanalyse

6.3 Samarbeid og samskaping med 6.4 Koordinerende rolle i
lokale aktører områdepolitikken

Til forskjell fra utvikling og endringsprosesser som Den vedtatte områdepolitikken skal sikre at alle kom-
skjer innad i en hierarkisk organisasjon, kan samfunns- munale etater, foretak og virksomheter drar i samme
utvikling ikke styres alene gjennom offentlige vedtak, retning og ikke motvirker hverandre. Dette forutsetter
planer og instrukser. Det er lokale aktører som «eier» koordinering av politikkområder og virkemidler ut ifra
både problemdefinisjonen, løsningsalternativer og de et områdeperspektiv.
umiddelbare gevinstene av en endring.
I arbeidet med områdeløft i Bydel Bjerke ser vi store
Et robust lokalsamfunn med sterke sosiale og organi- fordeler når disse intensjonene fungerer i praksis, og
satoriske strukturer fungerer som et sikkerhetsnett motsatt hvor uhensiktsmessig det er når det er mangel
og støtteapparat for individer og familier, som sikrer på koordinering og informasjon på tvers i kommunen.
sosial integrasjon og hindrer utenforskap. Sterke
sosiale og organisatoriske strukturer kan forebygge Gjennom stedsanalysen og det lokale arbeidet har
eller utsette behov for individrettede tjenester fra det Bydel Bjerke identifisert barrierer også innad i det
offentlige. Kommunen «eier» således også en fremtidig kommunale og statlige systemet som kan hindre eller
gevinst av et styrket lokalsamfunn. forsinke en god områdeutvikling. En operasjonalisering
og videreutvikling av områdepolitikken kan være at det
Like fullt er altså bydelen bare én av flere interessenter settes ned lokale samarbeidsforum der både kommu-
i lokalsamfunnsutviklingen; løsningene skapes sammen nale og (ved behov) statlige aktører deltar. På denne
med lokale foreninger, enkeltbeboere, borettslag og måten kan de øremerkede midlene til områdeløft bidra
sameier, private virksomheter og næringsaktører. Ved til at bruk av andre og større ressurser og virkemidler
oppstart av et samarbeid er det derfor ikke klart for bedrer levekårene i innsatsområdene. God koordi-
noen av partene hva det endelige resultatet av innsat- nering av delprogrammene (Nærmiljø, Oppvekst og
sen vil være; aktørene definerer både veien og målet utdanning og Sysselsetting) i Groruddalssatsingen på
sammen. For bydelen innebærer dette å sette i gang bydelsnivå er en del av denne oppgaven.
prosesser som ikke er bestemt utelukkende politisk
og administrativt og hvor man ikke kan garantere for Gjennom områdeløftarbeidet har bydelen(e) opparbei-
resultatet. Kvalitetskriteriene vil her i enda større grad det seg svært god lokalkunnskap og dertil bygget opp
knyttes til prosessen enn til det ferdige resultatet, og kompetanse på lokalsamfunnsutvikling. Den stedsspe-
det vil stille krav til at bydelen styrker innbyggerdia- sifikke innsikten i hvordan fysiske, sosiale og organi-
logen, deler definisjonsmakt og evner å tilpasse seg satoriske strukturer påvirker hverandre i det enkelte
lokale interessenter. nærmiljø, er det ikke gitt etater og planmyndigheter å
besitte til en hver tid. Bydelene har derfor gode forut-
Samskaping er i ferd med å bli et utbredt begrep i kom- setninger for å ta en koordinerende rolle. I utviklingen
munesektoren, og veien fra begrep til praksis må skje av ny kommunal praksis (delmål 6) kan det være hen-
gjennom prøving og feiling, innovasjon, testing og tett siktsmessig at denne rollen tydeliggjøres ytterligere.
dialog med lokalsamfunnet for øvrig. For å sikre varige
endringer av Groruddalssatsingen bør prinsippene og
idealene i samskaping være en arbeidsform som brukes
i mange deler av bydelens ordinære virksomhet, for
eksempel ved at møteplasser og aktiviteter for ulike
målgrupper organiseres i et tettere samarbeid mellom
bydelen, skolene, lokale foreninger og eventuelt
næringsliv.

24/03/2020 12:28
_Stedsanalyse.indd 100
_Stedsanalyse.indd 100 24/03/2020 12:28