Page 75 - Stedsanalyse: Linderud, Sletteløkka og Veitvet

Stedsanalyse ▪ 75

Trafikk og parkering
Trafikk- og parkeringsforhold løftes fram som
et hinder for sosialt samspill. En beboer på
Sletteløkka er referert i rapporten «Folk og steder»:
«Parkeringsproblematikken som gjør det lite attraktivt
og familien hans å bli boende. Den opplevde trygghe-
ten er lav, fordi utearealer er så godt som ikke-eksis-
terende og uterommene oppleves som dominert av bil-
trafikk og parkering. Dette skaper «kalde» uterom, der
ingen ferdes utenom til og fra bil og andre knutepunkt,
og der man ikke kan slippe barn for å leke og sosiali-
sere med andre. Han holder sønnen sin inne etter bar-
nehagetid. Altså sosialiserer hverken han eller sønnen
med andre etter barnehagetid, på grunn av at det ikke
finnes arealer utenfor.» (Byantropologene, 2018).
På Linderud har beboere gått sammen om å skape en møteplass og gjøre det trive-
lig i gangveien ned fra Linderud senter.

Også på Linderud løftes parkering og trafikk fram
som utfordringer. Mens flere beboere er oppgitte over
mangel på parkeringsmuligheter, særlig for gjester, Flere av beboerne uttrykker ønske om innendørs
var andre opptatt av at mange parkerte biler og mye forsamlingslokaler i nær tilknytning til boligene til
trafikk inntil boligblokkene begrenser mulighet for lek sosiale tilstelninger for familier og venner, og for å
og rekreasjon utendørs: bli bedre kjent mellom naboer. Det finnes fellesrom i
de fleste boligblokkene, men de brukes i varierende
grad til fellesrom. Ikke alle rom er egnet på grunn av
størrelse og takhøyde; noen er lagerplass for sykler
«Jeg synes ikke trafikksituasjonen er god for og møbler, mens noen rom er pusset opp og brukes
småbarna. Jeg kan ikke slippe ungene ut døra til styrerom og festlokale. På Sletteløkka har sameier,
selv om det er en plen. Bilene kjører rett ned, borettslag og beboerforeninger gått sammen med
og rett opp… Det er farlig med én gang de går bydelen om å pusse opp underetasjen i Jokerbutikken
ut døra. Det skulle jeg ønske det ikke var. (…) til forsamlingslokale.
Særlig bør det gjøres noe med fortauspassa-
sjene». (småbarnsfar)

4.3 Makt og innflytelse i eget bomiljø
Fysiske og sosiale møtesteder
Når generasjonsrelaterte interessemotsetninger og Gitt de uttalte interessekonfliktene mellom beboere,
skillet mellom leietakere og eiere forsterkes av kul- er det interessant å se nærmere på hvordan fellesska-
turelle forskjeller, ser vi altså tendenser til en mer pets styringsorganer forvalter fellesskapets interesser
strukturell tillitsbrist mellom grupper av beboere som og hvorvidt de klarer å håndtere interessekonflikter
det er grunn til å ta på alvor i det det videre bomiljøar- som nødvendigvis oppstår i et hvert bomiljø som er
beidet. Det er derfor nyttig å se nærmere på hvordan preget av mangfold.
tillit mellom grupper i bomiljøene kan bedres.
Eierne av leilighetene utgjør generalforsamlingen som
Sosiale tilstelninger som dugnader, julegrantenning og er øverste beslutningsorgan i sameiene, der blant
gatefester beskrives som svært positivt for å styrke annet styret blir valgt og beslutninger om investerin-
kontakten mellom naboer og å bygge tillit. Sletteløkka ger tas. Her vedtas også vedtekter og ordensregler.
arrangementer har tre faste aktiviteter hvert år, en Oppslutningen om årsmøtene er jevnt over lav i følge
gatefest, skogstur og julegrantenning som samler intervjuede styremedlemmer. Bare eiere av leilighetene
beboere på tvers av alder, kultur og blokktilhørighet. har stemmerett på årsmøtet, og mange av eierne bor

24/03/2020 12:28
_Stedsanalyse.indd 75 24/03/2020 12:28
_Stedsanalyse.indd 75