Page 18 - Forskningsetikk 1-2021

Helsedata kan omfatte alle typer opplysninger om helse, og komme fra for eksempel helse­ og omsorgstjenestene eller de store befolkningsundersøkelsene.
Frykter tungvint
taushetsløsning
Nye lovendringer skal gjøre det enklere å bruke data fra ulike helseregistre. For dem som vil forske med taushetsbelagte opplysninger uten samtykke, kan det heller bli mer byråkratisk.
Det frykter både regionale og nasjonale etikk­komiteer for medisin og helsefag.
– Formålet med endringene har vært å forenkle, men når det gjelder fritak fra taushetsplikt, vil det tvert imot bli mer tung­ vint og byråkratisk, hevder Jacob Hølen.
Han er leder for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk sør­øst (REK sør­øst). Hvis noen vil forske på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, må de søke REK om etisk forhåndsgodkjenning av prosjektet. Siden 2009 har REK også hatt ansvaret for å vurdere søknader fra forskere som ønsker å bruke taushets­ belagte opplysninger uten samtykke.
TEKST ELIN FUGELSNES ILLUSTRASJONSFOTO SHUTTERSTOCK
Nå skal vurderingen av dispensasjon fra taushetsplikt flyttes ut av REK til en ny instans. Ansvaret for den etiske forhånds­ godkjenningen forblir hos komiteene.
– To instanser vil måtte gjøre over­ lappende saksbehandling, påpeker Hølen.
Ubrukt gull
I Norge finnes over 50 medisinske kvalitetsregistre med helseopplysninger om alt fra smertebehandling til hjerneslag. I tillegg kommer rundt 20 sentrale helseregistre, som Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Medisinsk fødselsregister.
Registrene skal blant annet å gi bedre helse­ og omsorgstjenester. Det ligger også
store muligheter i å bruke data fra ulike registre i forskning. Forskere kan for eksempel undersøke om fedme spiller inn på risikoen for kreft, hvordan helsa vår påvirkes av klima og miljø, eller hvordan hiv­epidemien utvikler seg i Norge.
Men samtidig som det blir snakket om at helseregistre er en gullgruve, har en økende bekymring dukket opp: Forskere bruker i for liten grad disse dataene, og det nasjonale «gullet» blir liggende ubrukt.
Lovendringer skal øke bruken
I 2017 la Helsedatautvalget, der Hølen for øvrig var et av medlemmene, fram en rapport som peker på ulike utfordringer: Systemet er komplekst og tidkrevende, og
18 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2021