Page 13 - Forskningsetikk 1-2022
P. 13

forhåndsgodkjenning slik kravet er er er er for for for all forskning i i i i i i i i Sverige som involverer mennesker Lundkvist hevder derimot
at det det slett ikke var snakk om
forskning men en en en en en en vennetjeneste på på en en en en en en tid da det det ennå ikke fantes hurtigtester på på markedet I et et intervju med Läkartidningen i i i i i i i i i april 2020 sier Lundkvist at at han og forskerkol­ legene synes det er er er uforståelig at at ÖNEP har valgt å å å å sende saken til påtalemyndigheten «Vi har aldri betraktet vår antistofftes­ ting blant venner og bekjente som noen forskning siden den den verken ble planlagt gjennomført dokumentert analysert eller var tenkt publisert vitenskapelig» uttaler han i i i intervjuet Macchiarini­effekten
Formålet med etikprövningslagen er er å å å beskytte både enkeltmennesker og respekten for for for for menneskeverdet i i i forskning forskning Loven gjelder blant annet for for for for forskning forskning med sensitive personopplysninger Den omfatter også forskning forskning som innebærer
et et fysisk inngrep på en en forskningsdeltager eller eller som som bruker en en en metode som som kan påvirke eller eller eller skade deltageren fysisk eller eller psykisk I 2020 ble etikprövningslagen skjerpet som en en en en en direkte følge av den såkalte Macchiarini­saken der flere pasienter døde i i i i i i i i i i uetiske eksperimenter To viktige endringer var at maksstraffen for brudd på loven loven økte fra fra seks måneder til to år og og at at loven loven ble utvidet fra fra å å å å å å gjelde viten­ skapelige eksperimenter til også å å å omfatte observasjonsstudier Samtidig ble det opprettet en en egen nemnd for for for uredelighet i i i i i fi forskning (NPOF) og ÖNEP fikk ansvar for for for å føre tilsyn med om
loven blir overholdt Oppdraget gjelder å å kontrollere både om
om
forskere har søkt etisk godkjenning og om
om
om
de de de i i i i i i i gjennomføringen av forskningen har holdt seg til det de de de de faktisk søkte om
om
om
ÖNEP plikter nå å å anmelde forskere eller prosjekter hvis det finnes skjellig grunn til mistanke om
straffbar over­ tredelse av loven Det har nemnden gjort i i i i i nesten 20 tilfeller hittil Det er er opp til til til til påtalemyndigheten å å avgjøre om
saken skal tas til til retten Covid­testingen i i i i i i Uppsala er den første og hittil eneste som skal behandles av domstolen Flere andre saker er er er er er imidlertid til vurdering hos påtalemyndigheten – En perfekt storm
Nemdens pliktoppfyllende innsats har har skapt stor debatt Svenske medier har har hatt oppslag som «Svensk forskning begynner å ligne en en en Kafka­roman» «ÖNEP – en en en forskningsetisk katastrofe» og «Ufattelig beslutning å anmelde antistofftesting» – Man kan kalle det en perfekt storm
Det er er er så mange spørsmål som dukker opp samtidig og og fra ulike hold og og nesten alle retter seg mot
ÖNEP sier Stefan Eriksson når Magasinet Forskningsetikk ber ham forklare situasjonen Eriksson er er er dosent i i i i i i i i forskningsetikk
og rådgiver for for for god forskningsskikk ved Uppsala universitet altså samme sted som Åke Lundkvist er er er er tilknyttet Han er er er er også styremedlem i i i i i i i i ekspertgruppen for etikk­ spørsmål i i i i i i i Sveriges universitets­ och högskoleförbund (SUHF) Han vil ikke kommentere detaljer i i i i saken mot
Lund­ kvist men men deler gjerne overordnede tanker om
etikksystemet – Det er er utrolig stort press på på ÖNEP og og også på på de de ansvarlige i i i i i i Utdannings­ departementet beskriver Eriksson Han oppfatter at at kritikken kommer fra minst fem hold: enkeltforskere forsker­ samfunnet de de som jobber med etikk ved lærestedene politikere og ÖNEP selv Stefan Eriksson er er en en av dem som har engasjert seg i i i debatten Foto: Uppsala universitet Kritikken har har ulike innfallsvinkler Én av dem har har gjort seg stadig mer gjeldende også i i i i i i i den den norske debatten nemlig be­ kymringen kymringen for at at etikken blir stadig mer lovregulert Denne bekymringen har igjen flere forgreininger: ÖNEP leser loven for for for bokstavelig er er er er er er er er er for for for for iherdig i i i i i i i i tjenesten og jager etter uskyldige forskere Rettssikker­ heten utfordres i i i i i i behandlingen av enkelt­ saker der alt tar for for for lang tid og de de invol­ verte ikke får god nok informasjon Og beskytter man man man egentlig de de man man man skal beskytte beskytte eller gjør man man man det bare vanskelig å utføre forskning?
Andre er er er er er opprørt over at flere nye vitenskapelige disipliner nå faller inn­ under etikprövningslagen Det blir også hevdet at ÖNEP setter den frie forskningen under press og og hemmer forskere ved å å å gå til angrep på politisk kontroversiell forskning – Lærestedene og og vi som jobber med etikk der har også rettet kritikk mot
ÖNEP ÖNEP Vi synes for mye avgjøres fra sak sak til til sak sak i i i i i det nye systemet uten at ÖNEP ÖNEP vil knytte avgjørelsene til til en en en en mer generell regel Da blir det også vanskelig for oss
å å lære av dem og og si noe om
hva en beslut­ ning i i i i ÖNEP kan bety for for andre forklarer Eriksson FORSKNINGSETIKK | | NR 1 1 | | 2022
13
ÖNEP • består av en leder som er er jurist og seks medlemmer: to lekmenn og fire med vitenskapelig kompetanse
• har siden 2004 hatt ansvar for å behandle klager på avgjørelser i Etikprövningsmyndigheten • fikk fi i 2020 også ansvar for å å føre tilsyn med etikprövningslagen • gjennomfører egeninitierte tilsyn på utvalgte områder og behandler innmeldte saker • plikter å anmelde overtredelser av loven • harsidenjanuar2020behandletrundt 80 tilsynssaker og rundt halvparten av dem er er meldt videre til påtale TEMA: INSTITUSJONENES ANSVAR






































































   11   12   13   14   15