Page 20 - Forskningsetikk 1-2023

Ingrid Laukeland Djupegot ved HVL har blant annet funnet ut at folk ikke synes det er greit at søtsaker låses inne i skap i butikkene på samme måte som tobakk. Foto: privat
Mathias Ekström, førsteamanuensis ved NHH, påpeker at det ikke finnes noe alternativ til
en valgarkitektur. Det finnes ingen nøytral tilstand. Foto: NHH
gende mekanismene – det at strenge øyne trigger samvittigheten, for eksempel, og disse mekanismene er ganske universelle.
Finnes ingen nøytral tilstand
For forskerne handler «god dulting» om maksimering av nytte over tid, mener førsteamanuensis ved NHH Mathias Ekström. Når det er sagt, vil det alltid være noen avveiinger i slike prosjekter. Du kan ikke ta høyde for alt.
– Skal vi være ærlige, så vet vi jo aldri om vi dulter i en retning som er god for enkeltpersonen. At du spiser mindre sjokolade er kanskje bra for helsen din, men mindre bra for andre deler av livet ditt, for ditt velvære, kjærlighetsliv eller hva det måtte være. Det varierer hvordan folk vektlegger de ulike aspektene i livet sitt.
Da er et veldig viktig poeng, mener Ekström, at det ikke finnes noe alternativ til en valgarkitektur. Valg kan legges opp mer eller mindre tilfeldig, men mindre gjennomtenkt betyr neppe bedre for folk.
– Det finnes ingen nøytral tilstand her. Folk må få informasjon på en eller annen måte. Det å ha et opplyst forhold til det, synes jeg ikke er uetisk, men snarere veldig fornuftig.
Bør ikke føle seg lurt
Thaler og Sunstein har laget kjøreregler for god dulting. Et viktig prinsipp er at en dult ikke skal være manipulativ.
– Manipulasjon handler om å kontrol- lere noen eller noe til sin egen fordel, med et utfall som ikke nødvendigvis er bra for den du manipulerer. Nudge er akkurat det
motsatte av det. Det skal jo være good for people as judged by themselves, sier Ingrid Laukeland Djupegot, førsteamanuensis ved HVL med doktorgrad i dulting.
Hun undersøkte om folk mener det er greit å dultes mot sunnere valg i butikken. For eksempel spurte hun konkret om hva folk ville synes om å plassere søtsaker og chips i egne skap, slik man gjør med tobakk i dag.
– Dette er fortsatt i tråd med definisjo- nen av hva et nudge er: Du har fortsatt valget, det er bare litt vanskeligere tilgjen- gelig. Folk tror dette vil være effektivt, men de mener det begrenser valgfriheten deres for mye. De aksepterer ikke en såpass invaderende måte å påvirke adferden på. Det å fjerne usunne produkter fra kassa- området synes de imidlertid er helt greit, forteller Laukeland Djupegot.
Overordnet fant hun at folk må tro at en dult er effektiv for at den faktisk skal ha effekt. Og hvis man opplever at en dult begrenser valgfriheten i for stor grad,
vil man altså ikke akseptere den.
Ikke lurt å lure folk
Både Laukeland Djupegot, Ekström og Færevaag er også opptatt av at dulting ikke trenger å være skjult. Metoden har vært kritisert for å «lure» folk til å gjøre noe de ikke er klar over, men det er ikke nødven- dig og kan snarere virke mot sin hensikt.
– Thaler og Sunstein påpeker at en av de tingene man kan gjøre for å holde nudging redelig, er å informere folk og forklare hva man har gjort, og hvorfor. Hvis folk føler seg lurt eller mistenker
at du ikke har deres beste for øye, kan de også handle på trass og gjøre det motsatte av det du ønsker – såkalt psykologisk reaktans, sier Færevaag.
Da Ekström og kollegaene hans under- søkte om standardinstillingene på skrivere kan påvirke mengden papir vi bruker, ble deltagerne godt informert før endringen ble innført. Virksomheten de samarbeidet med, hadde selv bedt folk om å bruke tosidig utskrift for å redusere papirforbru- ket. Det hadde ikke fungert. Men da de endret standardinnstillingene, ble papir- forbruket umiddelbart og varig redusert med 15 prosent.
– Vi gjorde en survey etter eksperimen- tet der vi spurte folk: Tror du det har en effekt å endre default? Alle sa ja. De vet at de påvirkes, men de lar seg påvirke.
Skal vi være ærlige, så vet vi jo aldri om vi dulter i en retning som er god for enkeltpersoner.
Mathias Ekström
Intern oppvask
Dultingens politiske popularitet er lett
å forstå. Ved å gjøre det enklere å velge «riktig», eller vanskeligere å gjøre «feil», kan myndighetene få folk til å gjøre endringer frivillig. Da slipper de å innføre upopulære harde tiltak som lover og avgifter.
Det er bra for politikerne, men er det bra for folk flest? Ikke nødvendigvis, mener professorene Nick Chater ved University of Warwick og George Loewenstein ved Carnegie Mellon University. I en artikkel
i Behavioral and Brain Sciences skriver
de om hvordan fokus på individuelle løsninger har ledet politikken på villspor. De skriver om sin egen gruppe, atferds- økonomi-forskerne: «Vi har vært uvitende medskyldige til krefter mot å skape et bedre samfunn.»
– Det er en viktig diskusjon i hvilken grad muligheten til nudging gjør politi- kere mindre villige til å bruke hardere virkemidler, sier Mathias Ekström.
Han bruker miljødebatten som et eksempel.
20 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023