Page 21 - Forskningsetikk 1-2023

– La oss si at man trenger å få ned CO2-utslipp. Da kan man tenke seg at det trengs for eksempel en avgift. Men så kommer «nudgerne» og foreslår endringer i default-innstillinger på skrivere, frivillig klima-kompensering av flybilletter og
så videre. Politikerne tenker at da kan vi bruke nudge i stedet for en upopulær CO2-avgift. Men vi kan definitivt ikke «nudge» oss bort fra klimakrisen!
Covid-19-pandemien har vært et tydelig eksempel på hvordan myke virke- midler, som dulting, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å håndtere store utfordrin- ger. Norge innførte mer inngripende tiltak enn for eksempel Sverige, der myndig- hetene satset mer på frivillighet, noe som fikk konsekvenser for smittespredning
og dødelighet.
Norge henger etter
Erfaringene tilsier at dulting bør brukes med omhu og i tillegg til andre virkemid- ler. På kostholdsfeltet mener imidlertid Laukeland Djupegot det bør dultes mer.
– Befolkningen vår er godt utdannet når det gjelder hva som skal til for å ha et godt kosthold. Samtidig støtter ikke
miljøet rundt oss opp om de gode kost- holdsvalgene. Jeg mener myndighetene kan gjøre mye mer for å gjøre de gode valgene enklere, både gjennom nudging og ved andre tiltak, som mer bevisst prispolitikk.
Også Færevaag mener det er rom for mer dulting i Norge.
– Norge har hengt ganske langt etter når det gjelder nudging. Vi bruker fortsatt i stor grad økonomiske insentiver, som bøter og avgifter.
Et eksempel er sukkeravgiften, som er innført med håp om å få ned sukker- forbruket vårt.
– For en som vil drikke sukkerholdig drikke, tror jeg ikke vi skal undervurdere evnen til å legitimere de ekstra tre kro- nene som følger av en sukkeravgift. Det drukner blant annet i de 25 kronene vedkommende allerede har rettferdig- gjort. Jeg tror myndighetene har mye
å tjene på å bruke dulting, så lenge det er gjort riktig – med de rette insentivene, åpent og til alles beste.
Kilder: Journal of International Food and Agro- business Marketing: If It Works, I like It: Consumer Acceptance of Food-Related Nudging
Gjennom koronapandemien har folk blitt dultet til å holde avstand gjennom merking av gulv og fortau. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023 21
Et smil kan spare strøm
Forskere ville finne ut om vårt ønske om å følge flokken kan hjelpe oss å spare strøm.
290 husholdninger i California fikk skriftlig informasjon om hvor mye strøm de brukte sammenlignet med gjennom- snittet i nabolaget. De fikk samtidig skriftlig informasjon om hvordan man kan spare strøm.
De som fikk beskjed om at de brukte over snittet, reduserte da forbruket sitt. Men de som fikk beskjed om at de brukte mindre, økte forbruket.
Halvparten av deltagerne fikk i tillegg til informasjonen et smilefjes for lavt forbruk og et surfjes for høyt forbruk. Surfjeset fikk husholdningene til å redu- sere forbruket ytterligere, mens smile- fjeset fikk husholdningene til å fortsette med det lave forbruket.
En glad eller sur munn kan med andre ord dulte oss mot lavere forbruk.
Kilde: Schultz et al., The Constructive, Destruc- tive, and Reconstructive Power of Social Norms, Psychological Science, 2007.
Hvorfor gjør vi feil?
I boken Tenke, fort og langsomt (2013) forklarer psykolog Daniel Kahneman at mennesker har to systemer for beslutninger – et kjapt og et tregt.
Det kjappe systemet tar beslutninger basert på instinkt eller magefølelse. Vi bruker det når vi automatisk dukker unna en ball. Det trege systemet bruker vi for eksempel til å bestemme hvilken vei vi skal velge. Dette systemet gir mer rasjo- nelle svar, men krever mer å sette i gang. Derfor tar vi helst valg basert på det kjappe systemet. Det gir en del beslut- ninger som ikke maksimerer nytten vår, slik vi ifølge økonomisk teori bør.