Page 19 - Forskningsetikk 1-2023

Fredrik Svardal Færevaag, høgskolelektor ved Kristiania, er opptatt av hvorfor mennesker tar irrasjonelle valg. Foto: Ingrid S. Torp
Folk gjør irrasjonelle valg i hopetall, og det kan vi forskere predikere.
Fredrik Færevaag
Dulteforsøk har for eksempel vist følgende: Vi velger helst det første alterna- tivet på en liste, og det mellomste av tre alternative pengesummer til en donasjon. Vi ønsker å velge det andre velger, og vi vil heller spare penger i morgen enn i dag.
– Vi gjør systematiske feil. Folk gjør irrasjonelle valg i hopetall, og det kan vi forskere predikere, forklarer Færevaag.
Kunnskapen er nyttig for de som ønsker å forstå menneskelig psykologi og forutse atferd, men den kan også utnyttes av kommersielle interesser eller myndig- heter for å lede oss i ønsket retning.
En eksportartikkel
I Storbritannia ble dulte-enheten Behavio- ral Insights Team (BIT) opprettet i 2010. De gjør forsøk og gir råd om god valgarki- tektur. Selskapet har nå 200 ansatte, og konseptet har blitt en eksportartikkel. Det har avstedkommet en del spørsmål, blant annet i Nederland. Der har alle departe- menter gått sammen om sitt BIT-NL for
å øke kunnskap om og bruk av dulting.
I artikkelen «The Netherlands: Govern-
ment Sponsored Behavioral Control and Social Engineering Experiments» skriver journalist Elze van Hamelen at mange av forsøkene som gjennomføres, kan virke harmløse hver for seg. Samlet sett mener hun utviklingen likevel er betenkelig.
«Den underliggende antakelsen er at innbyggerne ikke kan tenke selv, at regje- ringen da må gjøre det for dem, og at regjeringen derfor har rett i sin problema- nalyse og valgte løsning. Den ser bort fra at det kan være uenighet – diskusjoner som det blir mindre og mindre rom for.»
Hun stiller også spørsmål ved forsker- nes bidrag, med myndighetens mål om digitalisering som eksempel:
«Regjeringens ideelle bilde [...] ser ut til å være livet i en 'smart by', regulert av kameraer og sensorer, uten plass for bønder. Det er på ingen måte åpenbart at dette er ønskelig. [...] Bør atferdsforskere jobbe for å få oss til å 'velge' den dystopien selv gjennom 'valgarkitektur'?»
Hva er godt?
Hva som er en god dult, og når det opp- fattes slik av mange nok, det er jo det store spørsmålet, mener Færevaag.
– I mange tilfeller er det slik at det som er til det gode for enkeltmennesket, på sikt kan gagne fellesskapet. Hvis du for eksem- pel dulter mot bedre helse for enkeltmen- nesket, reduserer du belastning på helse- tjenesten, bruk av sykepenger og så videre. Men dette må man vurdere på den aktuelle arenaen med den informasjonen man har.
Han mener likevel det er vanskelig å laste forskere i retrospekt dersom deres
Hindringen ved rulletrap- pen er muligens for inn- gripende til å kvalifisere som en dult. Merkingen av denne trappen i Utrecht
i Nederland er derimot et godt eksempel. Foto: Steven Lek, Wikimedia. Delt under lisens CC BY-SA 4.0.
dulte-funn brukes i nye og kanskje mer manipulerende settinger en gang i frem- tiden.
– Ta for eksempel forskere her på Kristiania som har studert kollegiale kaffeavtaler. Har man et glass hvor folk skal legge penger når de tar en kopp kaffe, betaler flere for kaffen hvis man klistrer et bilde av øyne på betalingsglasset. Dette kan jo i neste omgang benyttes til å øke salg i en butikk eller innbetaling av driks, men forsøket spiller jo på de bakenforlig-
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023 19
Dulting i Norge
Norge har flere miljøer som jobber med dulting, men ingen statlige organ som jobber overordnet med dette.
Skatteetaten er blant dem som har brukt dulting aktivt, blant annet ved forhånds- utfylt skattemelding. De har også eksperi- mentert med hjelpetekster til utfylling av meldingen. I et forsøk førte dulting til at selvrapportert inntekt økte med hundre millioner kroner.
Kilder: Skatteetaten.no