Page 17 - Forskningsetikk 1-2023

Konfidensialitet er nemlig et grunnleg- gende forskningsetisk prinsipp. Det er også regulert i personopplysningsloven. Har forskere lovet informanter konfiden- sialitet, skal informasjonen behandles fortrolig. Forskeres troverdighet og deltagernes tillit til forskning er nært knyttet til denne konfidensialiteten.
– Avvergingsplikten trumfer et slikt løfte om konfidensialitet og taushet, understreker Skilbrei.
At det finnes grenser for taushetsplik- ten, kan det likevel være fristende ikke
å vektlegge når man skal rekruttere deltagere til forskning. Det kan høres verre ut enn det er, og skremme folk fra å delta, mener hun.
Hvor sikker er kunnskapen?
Gjennom forskningen sin har Skilbrei vært tett på miljøer hvor alvorlig krimina- litet er utbredt, hovedsakelig gjennom en rekke prosjekter knyttet til prostitusjon. Hun har aldri varslet.
– Når jeg holder på med empirisk arbeid, må jeg hele tida vurdere hvor jeg skal trekke grensen mellom sikker og usikker kunnskap. Det er ikke sånn at ved den minste mistanke om at folk gjør noe umoralsk eller ulovlig, skal jeg varsle myndighetene.
Forskere tolker det forskningsdeltagere sier, men ofte ikke på den måten at de vurderer om det deltagerne sier, er sant eller ikke, forklarer Skilbrei.
– Folk forteller om sine liv og priorite- ringer, og så trekker de fra og legger til litt. Vi tenker ikke på intervjuet som et sted der faktum om framtida blir presen- tert. Da må vi reflektere rundt hvordan vi likevel fortløpende kan vurdere om den informasjonen vi får, tilsier at vi burde handle.
Skilbrei er også opptatt av at forskere ikke må se seg blinde på lovbruddene som er tatt med i avvergingsplikten.
– Barn og andre kan bli skada av handlinger som ikke er med på den lista. Forskere må selv gjøre en vurdering av hva de synes er forsvarlig, uavhengig av hvilke lovbrudd myndighetene har valgt å liste opp i paragraf 196.
Mener retningslinjer kan misforstås
De forskningsetiske retningslinjene fra NESH er unyanserte når det gjelder meldeplikten til barnevernet, mener jusprofessor Morten Holmboe.
I de forskningsetiske retningslinjene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), punkt 22 om varsling, står det blant annet:
«Opplysningsplikten i barnevernloven innebærer at forskere som får informasjon eller mistanke om omsorgssvikt eller mishandling av barn, må melde fra til barnevernet. Barn har spesielt krav på beskyttelse, og plikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.»
– Formuleringen kan leses som at alle forskere har meldeplikt i egenskap av
å være forskere. Det er ikke riktig, under- streker Holmboe.
Forskjell på privat og offentlig
I en merknad til forskningsetikkloven som han publiserte på Lovdata i slutten av januar, går han grundig inn i de lovmes- sige sidene ved problemstillingen. Hans
hovedinnvending er at meldeplikten retter seg mot forvaltningsorganer. Det omfatter statlige universiteter og høgskoler, men ikke private. Taushetsplikten gjelder derimot alle universiteter og høgskoler.
– I noen tilfeller kan de forskningsetis- ke retningslinjene tilsynelatende pålegge forskere og ansatte ved private institusjo- ner en meldeplikt som de faktisk er avskåret fra å overholde, sier Holmboe.
Han er usikker på hvor store utfordringer disse uklarhetene kan skape i praksis. For eksempel vil avvergingsplikten etter straffe- loven, som ikke hindres av taushetsplikt, slå inn i mange av de aktuelle situasjonene. Også forvaltningsloven åpner i noen tilfeller for unntak fra taushetsplikten.
Han oppfordrer likevel NESH til
å endre retningslinjene slik at de ikke gir inntrykk av å gå lenger enn det er grunn- lag for etter gjeldende rett.
NESH skal se på saken
– Jeg setter pris på at Morten Holmboe påpeker en juridisk uklarhet i NESH sine retningslinjer. Komiteen kommer til å diskutere hvordan vi følger opp merkna- den, sier Heidi Østbø Haugen, som er leder i NESH.
Hun mener det samtidig er viktig
å minne om det grunnleggende etiske prinsippet som gjelder her.
– Alle forskere har en etisk forpliktelse til å påse at barns rett til omsorg og beskyt- telse mot krenkelser ivaretas. Som Holm- boe påpeker, kan det juridiske forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt avhenge av blant annet ansettelsesforhold. Den etiske forpliktelsen til å beskytte barn påligger alle forskere.
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023 17