Page 15 - Forskningsetikk 1-2023

undervisningen i forskningsetikk ved høgskolens doktorgradsprogram i helse- og sosialfag.
– Både i undervisningen og i veiledning er jeg opptatt av å lære ph.d.-kandidatene å tenke gjennom ulike scenarioer som kan gjøre at de får en plikt til å avverge eller melde – og hvilke dilemmaer som da kan oppstå.
Når Leer-Salvesen snakker om å «mel- de», er det barnevernsloven paragraf 13-2, Plikt til å melde fra til barnevernstjenesten, han tenker på. Den slår fast at enhver som utfører tjenester eller arbeid for et forvalt- ningsorgan, skal melde fra til barneverns- tjenesten i bestemte tilfeller (se faktaboks).
– Noen hensyn er så viktige at lovverket har satt dem som en plikt. For konsekven- sene kan være så store hvis for eksempel vold i nære relasjoner fortsetter over tid, understreker han.
Når avvergeplikten eller meldeplikten inntreffer, faller taushetsplikten bort. Kjartan Leer-Salvesen
Forsiktige forskere
Et av hovedfunnene i Leer-Salvesens doktoravhandling er at både lærere og prester hadde for lite kunnskap om avvergeplikten, og samtidig holdt taus- hetsplikten for høyt. De fryktet at tilliten til profesjonen deres skulle bli svekket hvis de ikke praktiserte taushetsplikten veldig strengt.
– Tror du disse funnene kan overføres til forskere?
– Det ville vært veldig interessant å undersøke, sier Leer Salvesen og føyer til:
– Mitt inntrykk gjennom mange år
i akademia er at avvergeplikten er lite kjent. Forskeres meldeplikt er nok bedre kjent.
Leer-Salvesen har også inntrykk av at forskere blir opplært til å være svært forsiktige med personopplysninger, mens det legges mindre vekt på forskeres plikt
Tale eller tie? Når forskere står overfor dette spørsmålet, må de kjenne til de ulike pliktene de har, understreker Kjartan Leer-Salvesen.
Foto: Per Straume / Høgskulen i Volda
til å avverge visse alvorlige forbrytelser. Det er viktig å se disse bestemmelsene som en helhet, mener han.
– Taushetsplikten har mange lovbe- stemte unntak. Hvis forskere ikke er klar over dette, kan de tro at de «bryter taus- hetsplikten» hvis de bruker meldeplikten eller avvergeplikten. Dette stemmer ikke. Når avvergeplikten eller meldeplikten inntreffer, faller taushetsplikten bort.
Ble bekymret for omsorgssvikt
De forskningsetiske retningslinjene gir forskere et særlig ansvar for å ivareta barn og sårbare grupper. Magasinet Forsknings- etikk har kontaktet en rekke personer som forsker på sensitive temaer knyttet til barn og unge. Alle avkreftet at de noen gang hadde varslet politiet eller kjente til andre som hadde gjort det. Bare én forsknings- leder forteller at de ansvarlige i prosjekt- gruppen kontaktet barnevernet, flere år tilbake i tid.
– Ja, i en håndfull tilfeller gjorde vi det, forteller Lars Wichstrøm, professor ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Han leder forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som undersøker barn og unges psykososiale og sosiale utvikling. Prosjektet har pågått siden 2007 og samlet inn informasjon fra nesten 1000 barn og deres foreldre.
Familiens samspill har blitt observert, og både barn og foreldre har blitt inter- vjuet. Situasjonene Wichstrøm forteller om, skjedde under de tre første innsam- lingsrundene, da barna var 4, 6 og 8 år.
– Bekymringene oppstod hovedsakelig ut fra ting ungene sa under intervju. Vi var først og fremst bekymret for omsorgs- svikt, men også i noen grad mishandling.
Intervjuene ble gjennomført av forsk- ningsassistenter, så Wichstrøm var ikke selv involvert i de konkrete situasjonene. Som prosjektleder spilte han imidlertid en viktig rolle.
Lars Wichstrøm leder forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim. Han og kollegene har flere ganger blitt bekymret for barn i studien. Foto: privat
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023 15