Page 16 - Forskningsetikk 1-2023

Varslingsplikten
Forskere har et etisk ansvar for å avverge handlinger når de har grunn til å tro at forskningsdeltagere er i ferd med å skade seg selv eller andre. Å avverge vil i mange tilfeller bety å melde fra til barnevernet eller politiet.
Det etiske ansvaret for å avverge skade er juridisk forankret. Avvergingsplikten er nedfelt i straffeloven § 196, og meldeplik- ten i barnevernsloven § 13-2.
Avvergingsplikten gjelder for alle og omfatter 50 lovbrudd. Denne plikten bortfaller hvis det er til fare for en selv eller andre. Man har plikt til å melde for å «avverge et lovbrudd, eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og det framstår som sikkert eller mest sannsynlig at et lovbrudd er eller vil bli begått».
Meldeplikten gjelder for alle som «til enhver tid utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan». Universiteter og høgskoler kategoriseres som forvalt- ningsorgan i enkelte sammenhenger, blant annet når det gjelder meldeplikten. Plikten utløses blant annet når det er grunn til å tro at et barn er utsatt for visse typer omsorgssvikt. Da må taushetsplikt og konfidensialitet vike.
Kilder: Heidi Østbø Haugen og May-Len Skilbrei: Håndbok i forskningsetikk og databehandling; straffeloven § 196; barnevernsloven § 13-2
– I retningslinjene våre står det at bekymringer for et barn skal drøftes med prosjektledelsen, og vi er i hovedsak kliniske psykologer, forteller Wichstrøm.
Hvis det er grunn til å gå videre med en sak, skal forskerne først snakke med barnas foreldre. I noen av tilfellene endte det med at foreldrene selv kontaktet barnevernet. Andre ganger sendte altså Wichstrøm og kollegene en bekymrings- melding.
– Følsomme ting
Wichstrøm synes noe av det mest utfor- drende i slike situasjoner er å vurdere om det er en reell grunn til bekymring.
– Ungene var små, og det var vanskelig
å vite hvordan vi skulle tolke det de sa. Intervjuene var ikke lagt opp for å avdek- ke slike ting, så det dreide seg ofte om utsagn i «forbifarten» eller om måten barna hadde sagt noe på.
– Har dere reflektert over disse situa- sjonene i ettertid?
– Det er følsomme ting, så vi har hatt det med oss og diskutert det i forsker- gruppa. Gjorde vi det rette? Var det noe vi gikk glipp av? Men vi sitter ikke igjen med noen dårlige følelser om ting vi skulle gjort annerledes, sier Wichstrøm.
– Vurderte dere noen gang om avverge- plikten var relevant i noen av tilfellene,
og om det dermed kunne være aktuelt
å kontakte politiet?
– Nei, det var aldri noen slike situa- sjoner.
Stort spenn
Professor May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo har i lang tid vært opptatt av balansegangen mellom konfi- densialitet og varsling.
– Jeg tror oppmerksomheten om avvergingsplikt har blitt mye større de
Gjennom forskningen sin har May-Len Skilbrei vært tett på miljøer hvor alvorlig kriminalitet er utbredt. Foto: UiO
siste 10–15 årene, i alle fall i de store samfunnsvitenskapelige fagene. Der inngår det i metode- og forskningsetikk- undervisningen, påpeker hun.
Etter hvert som studentene kommer ut i arbeidslivet, er oppmerksomheten mer variabel, tror Skilbrei. Det kan handle om både institusjonenes tilnærming og om kjennetegn ved ulike fagområder.
Skilbrei skisserer at det for eksempel kan spille en rolle om forskere samarbei- der, og om institusjonen har strukturer for å ta opp problemstillinger rundt varsling og taushet, eller om forskere blir sittende alene med ting.
– Ved NOVA, der jeg har en bistilling, blir ansatte drilla i disse spørsmålene kollektivt. Andre miljøer jobber mer grunnleggende individuelt.
Vil kanskje ikke dele
Skilbrei er ikke overrasket over at Magasi- net Forskningsetikk har slitt med å finne forskere som har varslet politiet eller sendt bekymringsmelding til barnevernet. Kanskje er det et sjeldent fenomen, men forklaringen kan like gjerne være at forskere ikke er åpne om det:
– Mange kan ha en sterk interesse av ikke å dele at de har varslet. Går de ut med det, kan de få problemer med å rekruttere deltagere, og det blir kanskje umulig
å gjennomføre viktig forskning.
16 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2023