Page 11 - Forskningsetikk 1-2024

På tro og ære
I 2011 avsluttet Elina Halttunen disputasen sin med å lese opp en
egenskrevet vitenskapsed. Mye tyder på at det var en unik handling her
til lands. I Frankrike må alle doktorkandidater nå avlegge en lignende ed.
I acknowledge my fallibility and shall
never forget that whatever small
contributions I may make to science are
possible only because of the collective
contributions of all those who have come
before me.
Med denne frasen innledet Elina Halttunen
avslutningen på stipendiatperioden ved
Institutt for arktisk og marin biologi ved
UiT. Eden var en skreddersydd versjon av
The Universal Ethical Code for Scientists
av Sir David King.
– Jeg har alltid vært interessert i forsk-
ningsetikk. I tillegg var jeg en «idealist-
stipendiat», forteller Halttunen, som i dag
er forskningssjef ved NINA Tromsø.
Hun trekker fram legenes hippokratiske
ed som en tidlig inspirasjonskilde.
– I mine øyne gir det ekstra tillit til
leger at de avlegger et slikt løfte.
Et engasjerende kurs i vitenskapsteori
og -filosofi, der etikk også stod på dags-
orden, avgjorde saken: Halttunen ville
inkludere en vitenskapelig ed i avhandlingen
sin.
– Jeg tenkte at det ville bidra både til
personlig refleksjon og til å løfte viten-
skapens betydning i andres øyne. Eden
skulle stadfeste at «slik jobber jeg, og disse
standardene strekker jeg meg mot».
Atombombens ringvirkninger
Ideen om en vitenskapsed for forskere har
gjennom historien blitt fremmet av flere
fremtredende vitenskapsmenn, som
Joseph Rotblat og Karl Popper. Rotblat var
forsker i Manhattanprosjektet, som ledet
fram til utviklingen av atombomben. Han
forlot etter hvert prosjektet av moralske
grunner. Nettopp forskeres ansvar for
videre bruk av eget arbeid, og forholdet
mellom forskere og samfunn, burde være
framtredende i en ed, mente Rotblat.
Hans ideer spredte seg også til Norge
og kom til syne i de første forskningsetiske
retningslinjene for naturvitenskap og
teknologi i 2007. Siste side var viet
TEKST ELIN FUGELSNES
Etter disputasen poserte Elina Halttunen med sin finske mors hatt og sverd, lånt for anledningen.
Hatten symboliserer frihet, tilhørighet til det akademiske fellesskapet og kunnskap, mens sverdet
symboliserer det å forsvare sannhet. Foto: privat
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024 11