Page 12 - Forskningsetikk 1-2024

«Forslag til en vitenskapsed». Der står det
at forskningsinstitusjoner bør vurdere å
oppfordre sine doktorkandidater til å avgi
en etisk vitenskapsed. Et konkret forslag
til en slik ed var også inkludert.
Slik lød én av passasjene: «Jeg vil utøve
min virksomhet som forsker redelig og
sannferdig. Jeg skal bruke mine viten-
skapelige kunnskaper og ferdigheter til
beste for menneskeheten og for en
bærekraftig utvikling.»
Refleksjon og høytidelighet
Forslaget vakte reaksjoner. Riktignok
hadde atombombens fatale konsekvenser
ført til en omvending i det naturviten-
skapelige forskersamfunnet. Den gjennom-
gående holdningen var at forskere ikke
lenger kunne frikobles fra forskningens
konsekvenser. Likevel var flere skeptiske
til det brede samfunnsansvaret som
NENTs forslag påla forskere.
17 år senere er Den nasjonale forsk-
ningsetiske komité for naturvitenskap og
teknologi (NENT) fortsatt av den mening
av eden har en berettigelse: Når den andre
revisjonen av retningslinjene publiseres i
vår, er eden fortsatt med. Ordlyden er litt
annerledes enn i originalen, men helt lik
som i dagens versjon (se faktaboks).
– Vi i komiteen var enige om at vi ville
beholde forslaget, og at en slik ed kan ha
en misjon, forteller komiteleder Hallvard
Fossheim.
Han viser også til en lovendring i
Frankrike i 2022, som han mener har
aktualisert tematikken. Den pålegger alle
stipendiater på alle fagfelt å avlegge en ed
om forskningsintegritet (se underartikkel).
NENT-eden er imidlertid et ganske annet
produkt, som ikke er tenkt å være juridisk
bindende på noen som helst måte, under-
streker Fossheim.
– For vår del er det snakk om etikk,
ikke juss. Eden er ment som en kort
forskningsetisk artikulering som gir rom
for refleksjon og litt høytidelighet hvis
man vil bruke den i en seanse.
Ros og ris
Responsen var delt da NENT sendte
retningslinjene på høring. Mens noen
skrøt av måten selve eden er formulert på,
og støttet ideen om at forskere avlegger en
slik ed, beskrev andre ordlyden som
«nesten pompøs».
Blant skeptikerne stiller noen spørsmål
ved om eden tatt ut av kontekst legger
uforholdsmessig mye ansvar på den enkelte
forsker. Andre lurer på om en ed egentlig
er egnet til å øke bevisstheten om og
etterlevelsen av forskningsetiske normer
og retningslinjer. Og hvordan skal en ed
eventuelt håndheves?
Fossheims oppfatning er at eden
handler om grunnleggende forsknings-
etiske verdier som forskere forhåpentligvis
har blitt sosialisert inn i og lært seg.
– Grunntanken med en ed er at den
retter fokuset mot disse verdiene, som
man har forpliktet seg til som en del av
virket.
Komitelederen understreker at hensikten
med eden ikke er å tillegge enkeltforskere
mer ansvar enn de har. Det er «tindrende
klart» at svært mye av forskningsetiske
ansvaret ligger på institusjonen, sier han.
Ingen krav om ed
Fossheim er også opptatt av at NENT aldri
har anbefalt at forskningsinstitusjonene
skal be forskerne avlegge ed – NENT har
foreslått at institusjonene vurderer det.
Den konkrete ordlyden er også bare ment
som et utgangspunkt. Eden bør derfor
heller ikke forstås som en del av selve
retningslinjene, ifølge komitelederen.
– I revisjonen tydeliggjør vi dette ved å
flytte eden til et eget appendiks, forteller
han.
NENT kastet altså hansken for snart to
tiår siden. Men har noen plukket den
opp?
Magasinet Forskningsetikk har undersøkt
situasjonen hos et utvalg av landets
forskningsinstitusjoner. Svarene vi får, er
forholdsvis like: Det finnes ingen overordnet
anbefaling om å avlegge en vitenskapelig
ed, og ingen kjenner til at enkeltpersoner
har gjort det. Elina Halttunen er unntaket.
Det eneste stedet vi får et slags napp, er
også hennes tidligere studiested: Fakultet
for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved
UiT. Der blir NENTs forslag til ed lagt
inn som et forslag til kjøreplanen for
doktordisputasen.
Medlemmene i NENT var enige om at forslaget til ed kan ha en misjon, ifølge
komitéleder Hallvard Fossheim. Foto: Elin Fugelsnes
12 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024