Page 14 - Forskningsetikk 1-2024

Strever med å dele
«hyttehemmeligheter»
Da sosialantropolog Marianne E. Lien prøvde å gjøre
etnografiske data om norske hytter, slekt og familie tilgjengelige
for andre forskere, møtte hun uventet mange utfordringer.
TEKST ELIN FUGELSNES ILLUSTRASJON SHUTTERSTOCK
Hvis det er noen som skal kunne
dele data, må det være oss.» Det
tenkte professor i sosialantropo-
logi Marianne E. Lien ved Universitetet i
Oslo (UiO) da datadelingspioner Kirsti
Klette lette etter en forsøkskanin fra Liens
fagfelt.
Forventingene om at forskningsdata
skal tilrettelegges for videre bruk, øker.
De skal være findable, accessible,
interoperable og reusable (FAIR), altså
gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende
og gjenbrukbare. Klette, som er professor
ved Institutt for lærerutdanning og skole-
forskning ved UiO, leder også en av
universitetets kompetanse-hubber for IT
i forskning, QualiFAIR.
– Vårt mål er å gjøre kvalitative data mer
åpne. I dag blir altfor få slike data gjort
tilgjengelige, særlig fra HumSam-fagene.
Vi har dårlige standarder, infrastruktur
og kultur for deling, fastslår Klette.
Gull til flere
Hvilke grep kan tas for at også andre får
en bit av gullgruven enkeltforskere eller
prosjekter sitter på, samtidig som etikk
og personvernlovgivning ivaretas? Det
prøver Klette og hennes samarbeids-
partnere i QualiFAIR å finne ut av.
Forskere innen alt fra musikk og teologi
til ekstremismeforskning og statsvitenskap
prøver seg også fram. Selv har hun kommet
langt i å dele videodata fra klasseroms-
forskning.
Blant dem som deler minst, er sosial-
antropologene, forteller Klette.
– Antropologien har nå et dilemma.
De har disse fantastiske dataene som for
eksempel Fredrik Barth og Unni Wikan
samlet inn – men hvordan kan vi gjøre
dem tilgjengelig for neste generasjon?
Hennes forsøk på å finne svar ble å gi
Lien en utfordring: Kunne bilder og
intervjudata fra hennes forskning på
slektskap og familierelasjoner i norsk
hytteliv deles med andre gjennom
dataarkivet Sikt? I MATKIN-prosjektet
har Lien intervjuet eiere og brukere av
omtrent 20 utvalgte hytter, ofte flere
ganger over lang tid. Hun ville gjerne
prøve.
– I en sosialantropologisk kontekst er
vår hytteforskning tilsynelatende
uproblematisk. Forskningsdeltagerne har
åpnet hyttene for oss, og mange har hatt
en sterk interesse for at dette skal forskes
Marianne E. Lien kom tett på flere av dem hun intervjuet i hytteforskningen
sin. Her er hun sammen med familien på sin egen hytte, som hun er sterkt
knyttet til. Foto: Elin Fugelsnes
14 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024