Page 10 - Forskningsetikk 1-2024

Han mener det er avgjørende at forsker-
miljøet er åpent for slike diskusjoner.
– På den måten vil jeg nesten si at man
hjelper hverandre til å utføre og publisere
forskning som ikke har en slagside.
Akademisk folkeskikk
Hoel overtok stafettpinnen fra en som ble
felt av plagiat i masteroppgaven, samtidig
som en annen statsråd ble gransket for det
samme. Mediene tok, ikke overraskende,
for seg resten av statsrådene på rekke og
rad. Hoel var klar.
– Jeg regnet helt klart med at min
avhandling ville bli gjennomgått, ja – og
jeg var helt sikker på at den kom til å være
grei. Det gjelder for så vidt alt annet jeg
har skrevet før, også. Jeg har vært opptatt
av å referere ordentlig, konstaterer han.
– Hva tenker du om den stadig økende
oppmerksomheten om
plagiatproblematikken, både i forsknings-
miljøene og i samfunnsdebatten?
– Plagiat har nå alltid funnes. Fra min
egen studietid husker jeg historier om
veiledere som skrev av studentarbeid og
framstilte det som sitt eget. Det nye er at
plagiat er så lett å oppdage. Alt publiseres
digitalt, og åpne, gode verktøy har gjort
plagiatkontroll til en folkesport.
Han beskriver utviklingen som et stadig
sterkere fokus på «akademisk folkeskikk».
Håndverket skal gjøres riktig, og studenter
på laveste nivå blir drillet i referansesystem.
– Det er veldig skjerpings rundt hva
som er god skikk og bruk, og det er nå
bare bra. Men det er én ting jeg tenker at
man skal vokte seg mot: Slik jeg oppfatter
det, har man begynt å etablere en høyere
standard enn før. Da skal man være litt
forsiktig med å bruke den som målestokk
på fortidas handlinger.
Mitt og ditt
Det er liten tvil om at Hoel er en god miks
av forsker og politiker. Han snakker
engasjert om det meste og tar alle spørsmål
på strak arm. Når plagiat bringes på banen,
viser det seg at han har et ekstra gir:
– Og så er det dette med forskning
versus studentarbeid, sier han og tar sats.
Plagiering av andre er selvsagt ikke lov,
fastslår han først. Å gjenbruke egen tekst
innenfor rimelige grenser er relativt vanlig
og til dels greit i forskningsarbeid – forut-
satt at man referer til seg selv, vel å merke.
For studenter ryddes det nå opp gjennom
forslaget til ny UH-lov, forklarer Hoel.
Gjenbruk av egen tekst som ikke tidligere
har gitt resultat eller uttelling, skal nor-
malt sett være greit. Gjenbruk av tekst
som tidligere har gitt uttelling, kan deri-
mot fortsatt være fusk.
– Et synspunkt i debatten er at gjenbruk
av egne tekster alltid skal være greit. Men
det vil i prinsippet kunne føre til at man
får dobbel uttelling for egne tekster. Hvis
man leverer én tekst og får uttelling på én
eksamen, og leverer cirka samme teksten
på et annet emne – da har man jo ikke
lært noe mer, men fått dobbelt så mange
studiepoeng.
Flere eksempler og tenkte situasjoner
kommer trillende ut, før statsråden blir
kuttet av med beskjed om at en video-
konferanse venter på naborommet.
Han rekker så vidt en kjapp konklusjon.
– Det er altså ikke noen generelt prinsipp
om at gjenbruk er ok eller ikke ok.
14. februar ble det klart at Kunnskaps-
departementet har fått foreløpig gehør i
en svært omdiskutert sak: Høyesteretts
anke-utvalg vil behandle saken der en
student ble felt for å plagiere sin egen
underkjente eksamensbesvarelse.
Dermed er nok ikke siste ord sagt fra
statsrådsmunn om den saken.
Fra min egen studietid husker jeg historier om veiledere
som skrev av studentarbeid og framstilte det som sitt eget.
Oddmund Hoel
23. januar overrakte Sandra Borch nøkkelen
til Oddmund Hoel, som rykket opp fra
statssekretær til statsråd. Foto: Fredrik
Varfjell / NTB
10 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024