Page 9 - Forskningsetikk 1-2024

Generelt sett bør det ikke gå et skarpt
skille mellom disse to domenene, påpekte
han: Det finnes et skjæringspunkt der det
er relevant for forskere å engasjere seg i
samfunnsdebatten og for politikere å mene
noe om forskninga. I dette skjærings-
punktet er Hoel spesielt opptatt av én ting:
– Det er viktig med gjensidig respekt
mellom politikere og forskere. Vi må
forstå hverandres roller og oppgaver og ha
en åpen diskusjon i samfunnet.
– Hva er dette grenselandet, og når er
det ugrei innblanding enten den ene eller
andre veien?
– For forskeres del mener jeg at det på
ingen måte er greit når deres egen politiske
overbevisning påvirker forskninga og gir
resultatene en slagside, fastslår han.
Da vil det være helt legitimt for politikere
gå inn i en diskusjon, uten at man skal bli
mistenkt for å kneble forskninga, mener
statsråden.
– Samtidig er det jo tatt et definitivt
oppgjør med positivismen i vitenskaps-
teorien. Det vil alltid være slik at forskere
er en del av samfunnet og har meninger
om det meste, og den fullstendig verdifrie
forskningen finnes ikke. Dermed handler
det mest om at forskere er bevisst på dette,
og er tydelig i måten de formulerer seg på,
forklarer han.
– For oss som er politikere, er det helt
grunnleggende å respektere at forskninga
skal være fri, og å holde fire armlengders
avstand. Vi skal heller ikke mistenkeliggjøre
forskere for motivene deres, og for så vidt
godta at forskere opptrer i litt fri dressur i
media.
En frisk disputas
Selv om det bare er noen få år siden Hoel
trådte ut av forskningssfæren og over i
politikken, beveget han seg i skjærings-
punktet allerede som stipendiat på slutten
av 2000–tallet. I doktoravhandlingen tok
han for seg målrørsla sitt forhold til
viktige samfunnsspørsmål i perioden
1885–1940. Bak seg hadde han mange års
engasjement i den samme bevegelsen.
– Jeg forsket på et felt jeg også var
politisk engasjert i. Jeg har blitt konfrontert
med dette og spurt om det jeg skriver om
fortida, er preget av det jeg mener om
samtida. Disputasen min dreide seg delvis
om det. Det var en veldig artig og til dels
ganske frisk disputas, men jeg synes jeg
svarte ganske godt for meg, hehe.
Han forteller at han hadde vært bevisst
på denne litt utfordrende kombinasjonen
gjennom hele skriveprosessen.
– Jeg gikk veldig kritisk til verks og
letter også etter steder hvor jeg kanskje
også ubevisst var preget av mitt politiske
engasjement.
– Å kjenne godt til feltet man har ansvar for, er nyttig, men det er jo ikke nødvendig. Det har vært
forskningsministre som ikke har fullført høyere utdanning, men gjort en prima jobb, presiserer
Oddmund Hoel.
FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024 9