Page 8 - Forskningsetikk 1-2024

Nøyaktig tre uker etter at han
overtok jobben som forsknings-
og høyere utdanningsminister,
har han fått ryddet plass til en prat med
Magasinet Forskningsetikk. Det er kanskje
litt prematurt, men med to forgjengere
som ble felt av aksjehandel og plagiat,
spør vi likevel:
– Hva håper du at folk vil si om deg når
du en gang er ferdig som statsråd? Hvordan
håper du ettermælet ditt blir?
– Ettermæle tenker jeg fint lite på, det
betyr ingenting. Men det jeg håper, helt
overordnet, er å få til de endringene som
trengs for at sektoren skal være best mulig
rusta til å møte de store samfunns-
utfordringene.
Hoel forteller ivrig om demografiske
endringer, med flere eldre og mangel på
– Forskere og politikere må
respektere hverandre
Nybakt statsråd Oddmund Hoel er opptatt av å verne forskningen mot ulike former for
press, blant annet fra politikere. Men det betyr ikke at politikere aldri skal blande seg inn.
TEKST OG FOTO: ELIN FUGELSNES
kompetanse overalt. Om en ny geopolitisk
situasjon som stiller nye krav til sikkerhet
og produksjon av kunnskap innenlands –
samtidig som vi fortsatt må ha inter-
nasjonalt samarbeid. Og han trekker fram
de store krisene: energi, klima og natur.
– Dette er noe vi trenger forsknings-
basert kunnskap for å løse. Det er snakk
om brede, tverrfaglige tilnærminger,
påpeker statsråden, som selv er professor i
historie, før han fortsetter:
– Det er ikke slik at bare teknologene er
relevante når man skal løse energikrisa,
det trengs både humanister og samfunns-
vitere.
Temaene høres kjente ut, noe Hoel kan
bekrefte: De hører sammen med et par
andre store områder som er framhevet i
arbeidet med melding til Stortinget om
forskningssystemet. Nylig ble en rekke
aktører invitert til å komme med innspill
til arbeidet.
– Tillit er en forutsetning
I ei tid med store utfordringer er det viktig
at de sentrale verdiene i forskninga står
støtt – og forskningsetikken er helt
avgjørende nettopp for det. Det fastslo
Hoel fra talerstolen under Lederforum i
regi av De nasjonale forskningsetiske
komiteene i desember. Som statssekretær
steppet han da inn for en syk Sandra
Borch.
– Hvilke forskningsetiske problem-
stillinger mener du er de viktigste i dagens
samfunn?
– Det jeg ser som klart viktigst, er
å opprettholde tillit til forskninga og
forskningsbasert kunnskap. Det er en
helt nødvendig forutsetning i et liberalt,
moderne demokrati som er basert på tillit
mellom dem som styrer, og folket.
Statsråden ser alvorlig på de økende
tendensene til polarisering og mistillit til
akademia og vitenskap i demokratiske
samfunn vi liker å sammenligne oss med.
Han ramser på strak arm opp et bredt
spekter av ulike trusler:
– Det kan være alt fra forskning som er
politisk styrt eller styrt av sterke økonomiske
interesser, til forskere som tar snarveier og
gjør dårlig arbeid – eller forskere som mer
eller mindre går under jorda fordi de
opplever trusler eller blir dårlig behandlet
i samfunnsdebatten.
Ett tiltak mot denne utviklinga er, ifølge
Hoel, den nye universitets- og høyskole-
loven, som ble vedtatt 6. februar. Der har
Regjeringen lovfestet universiteters og
høgskolers ansvar for å verne om både
den akademiske friheten, dem som utøver
denne friheten – og deres rett til å formidle
forskninga, påpeker han.
Minister i grenseland
Da Hoel i 2021 takket ja til å bli stats-
sekretær i Kunnskapsdepartementet, kom
han fra en professorstilling ved Høgskulen
på Vestlandet. På Lederforum beskrev
Hoel seg selv som «en som er i grenseland
mellom politikk og forskning».
Da Oddmund Hoel holdt innlegg på Lederforum i
desember, var han fortsatt statssekretær.
8 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024