Page 18 - Forskningsetikk 1-2024

GRU har nylig satt til side en
uttalelse fra redelighetsutvalget
ved UiB (redelighetsutvalget).
Redelighetsutvalget hadde konkludert
med at en forsker som også var prosjekt-
leder for et biomedisinsk forsknings-
prosjekt, hadde opptrådt uredelig i
forbindelse med bildebruk i ni artikler.
Forskeren klaget til GRU, som
konkluderte med at handlingen var
kritikkverdig, men ikke uredelig. I mot-
setning til redelighetsutvalget peker GRU
på en rekke systemfeil. Basert på mange
års erfaring med forskningsetisk arbeid vil
vi gjerne kommentere GRUs uttalelse.
GRU mener forskeren handlet
uaktsomt fordi han ikke hadde avdekket
utstrakt bildemanipulering, men ikke
grovt uaktsomt. GRU mener det kreves
spesiell ekspertise for å avsløre slik bilde-
manipulering. Vi stiller oss uforstående til
at forskeren etter GRUs oppfatning ikke
hadde slik ekspertise etter å ha publisert
nær 100 artikler med tilsvarende bilder.
Hva er «problemkomplekset»?
GRU mener at «Problemkomplekset som
ligger til grunn for saken må løses på
institusjonelt nivå». GRU mener åpenbart
at hvis UiB hadde hatt orden på «problem-
komplekset», ville ikke eller kunne ikke
forskeren handlet kritikkverdig eller
uredelig i lovens forstand. GRU flytter
ansvaret for feilen fra prosjektlederen
over på UiB.
«Problemkomplekset» omfatter ifølge
GRU prosjektlederrollen, bildegransking,
datalagring, samt medforfatteres ansvar og
bidrag. Når den enkelte forskers ansvar
glir over i et institusjonelt ansvar, er uklart
og gjenstand for skjønn. Vi finner GRUs
vurderinger upresise og nokså knappe, og
de gir liten veiledning.
Prosjektlederrollen
Prosjektlederrollen er omfattende. Institu-
sjonene bistår derfor med administrative
systemer og støttefunksjoner. GRU mener
at også datainnhenting og datahåndtering
er «et ansvar som først og fremst ligger på
institusjonsnivå». Etter vår oppfatning er
dette tross alt en stor del av forskernes
arbeid.
Denne forskeren hadde spesial-
kompetanse, og som prosjektleder hadde
han ansvar for rutiner for datainnhenting
og håndtering slik redelighetsutvalget
skriver. Et slikt ansvar er en forutsetning
for å avdekke juks. Forslaget fra GRU
kunne ikke forhindret juks i denne saken
og vil ikke ha forebyggende effekt. Snarere
tvert imot.
GRU har ikke kommentert at en
prosjektleder i det minste må sikre at
medarbeiderne har forskningsetisk
kompetanse.
Institusjonell kontroll av
tekst og bilder?
Juks med bilder som i denne saken, er en
vanlig form for brudd på forskningsetiske
normer. Programvare for kontroll av
mulig tekstplagiering og duplisering av
bilder bør være tilgjengelig slik GRU skriver.
Hvordan disse skal brukes ved publisering
av artikler, er derimot ganske uklart.
Vi tror ikke det er gjennomførbart å
kreve at manuskripter skal sjekkes av
institusjonen med slik programvare eller
av eksperter før innsendelse til tidsskrift.
Muligens vil dette også være brudd på
forskerens frihet og grense til sensur. Det
kan heller ikke være et krav at forskeren
selv må gjøre det i samarbeidsprosjekter,
slik GRU antyder. Det er uklart hva GRU
mener skulle vært gjort i denne konkrete
saken.
Granskingsutvalget på
ville veier?
Når Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (GRU) klandrer
Universitetet i Bergen (UiB) for systemfeil, mener vi dette er dårlig begrunnet.
Uttalelsen bør derfor ikke være retningsgivende for de institusjonelle
redelighetsutvalgene.
Debattinnlegg kan sendes til redaktør: elin.fugelsnes@forskningsetikk.no
Professor dr.med.
Ole M. Sejersted
Kommentar
Professor dr.juris.
Kirsti Strøm Bull,
UiO
18 FORSKNINGSETIKK | NR. 1 | 2024