Page 10 - Forskningsetikk 2-2020

– Jeg har kjent på redsel
Hva kunne hun stole på av all covid-19-forskningen der ute? Anne-Marte Bakken Kran sitter ennå ikke med fasiten.
Selv langsomme forskningstidsskrifter fikk hastverk da covid-19 brøt ut. Artikler ble akseptert i rekordfart, og
enkelte ganger måtte selv de mest velrenom- merte beklage på det dypeste: De hadde publisert en studie som ikke var god nok.
I tillegg har det florert av såkalte «preprints» på internett, altså studier som ennå ikke er fagfellevurdert.
En fordel og en ulempe
– Når man skal planlegge forsknings- prosjekter, baserer man seg ofte på andres publikasjoner. På én måte er det da en fordel at ting publiseres raskt. Samtidig er det mange studier som ikke har blitt kvalitetssikret, sier Anne-Marte Bakken Kran, overlege og virolog ved Folkehelseinstituttet.
Vanskelig å gjennomskue feil
Bakken Kran jobber blant annet med å få på plass studier der covid-19-pasienter behandles med blodplasma fra tidligere pasienter.
Hun har også jobbet for å få implementert antistofftesting i Norge, og hun er involvert i flere studier som undersøker hvor stor andel av befolkningen som har gjennomgått covid-19.
Selv vet hun ikke om at hun har stolt på noe som senere viste seg å være feil.
– Jeg har kjent på redselen for at jeg kan ha gjort det, uten å vite det. Det er lett å vurdere kvaliteten på en studie innen mitt eget fagfelt, men ikke på alle andre felt.
Anne-Marte Bakken Kran. Foto: Øystein Horgmo / UiO.
Nektet å gi slipp på hiv-forskningen
Jan Terje Andersen og kollegene måtte legge mye til side. Men ett prosjekt har han ønsket å holde fast på.
Andersens forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus (OUS) startet tidlig utviklingen av antistofftester, altså tester som viser om du har hatt covid-19 eller ikke. Gruppen ble raskt viktige bidrags- ytere i etableringen av storskala antistoff- testing på Østlandet.
En reell betydning
I likhet med mange andre pandemi- forskere, måtte de la mye annet vike.
Ett prosjekt ønsket de imidlertid å prioritere: et globalt forskningsprosjekt der målet er å utvikle en langtidsvirkende, antistoff-basert hiv-behandling for sårbare grupper. Prosjektet ledes av Andersens forskningsgruppe.
– Dette er et prosjekt vi brenner for. Det kan få en reell betydning for de som
trenger behandling aller mest, sier Andersen, som er forskningsgruppeleder ved OUS og professor i biomedisinsk innovasjon ved Universitetet i Oslo.
Jobbet parallelt
Mange i den vestlige verden får i dag medikamenter som hjelper dem å leve godt med hiv. Dette er ikke like lett i fattige land, spesielt blant unge jenter. Bare rundt halvparten av verdens 40 millioner hiv-pasienter får behandling, ifølge FN.
Andersens forskere har de siste månedene jobbet parallelt med pandemi- forskning og hiv-forskning, samt det av annen forskning de har funnet tid til.
– Hiv-prosjektet har en dimensjon som gjorde at når vi måtte prioritere, gikk det foran andre prosjekter, sier han.
10 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2020
Foto: Tuva Holt Hereng