Page 26 - Forskningsetikk 2-2021

KOMMENTAR
Debattinnlegg kan sendes til redaktør: elin.fugelsnes@forskningsetikk.no
Ikke kast bort brukerne
Mange prosjektledere møter økte krav om å involvere sluttbrukere i forskningen sin. Kjennskap til de ni «sluttbrukerfroskene» kan gjøre samarbeidet mer vellykket.
Per Håkon Meland,
seniorforsker ved SINTEF, stipendiat ved NTNU og evaluator for EU-kommisjonen
Ålede forsknings- og innovasjons- prosjekter i EU-regi er blitt sammenlignet med å manøvrere en trillebår full av iltre frosker langs en humpete vei.
For å øke samfunnsnytten fra slike prosjekter stilles det nå større krav til aktiv brukerinvolvering enn før. Også «bruker- frosker» skal med i trillebåra. Det byr på noen utfordringer og spenninger som spesielt prosjektledere bør være klar over.
Dødens dal
I EUs nye rammeprogram Horizon Europe kappes forskere fra hele Europa om 100 milliarder euro de neste syv årene. Dette er i bunn og grunn skattebetalernes penger, inkludert dine og mine.
EU-kommisjonen er klar på at prosjek- tene må styres unna «dødens dal». Frukter som ikke frister de som skal ha nytte av forskningen, er uønsket. Resultatet må aldri bli rene akademiske øvelser isteden- for kommersielle suksesshistorier.
Innenfor alle tematiske områder stilles det derfor større krav enn før til aktiv og tverrfaglig brukerinvolvering. Sluttbru- kere skal bidra til å identifisere ønsker og behov, men også bekymringer og frykt ved for eksempel ny teknologi.
ILLUSTRASJON SANDRA DE HAAN
Innenfor Samfunnssikkerhetsprogram- met, der jeg har min nærmeste tilknyt- ning, skal forskningsoppdraget involvere krav fra så forskjellige sluttbrukere som borgere, næringsliv, private og offentlige samfunnsorganisasjoner, myndigheter, jurister, politi og tollvesen.
En krevende tur
Alt i 2005 skrev Frost Urstad, Davis og Horn en artikkel med den fyldige tittelen «Frogs in a wheelbarrow? The role and challenges of the Project Manager through- out the life cycle of a European Union funded R&D Project from the proposal
to the completion stage».
Artikkelen beskriver utfordringer man
typisk vil møte som prosjektleder for et EU-finansiert forskningsprosjekt. Hvert slikt prosjekt skal ha deltagere fra industri og akademia, ulike fagdisipliner og mange land.
Målet med denne miksen er å skape synergier, viske ut geografiske barrierer og styrke europeisk konkurranseevne. Sam- tidig er det krevende å lede en slik brokete bøling. Dette er bakgrunnen for metafo- ren som knytter forskning til frosker i en trillebår: Ved uforsiktig kjøring hopper froskene ut, og man kommer tomhendt
i mål. I tillegg kan flere typer frosker
i trillebåra gjennomgå en metamorfose underveis.
Den nevnte artikkelen definerer fire froske-stereotyper:
Organisasjonsfrosken: Karakterisert av den typen organisasjon den kommer fra. For eksempel utålmodig, men fleksibel (liten bedrift), rik og bøllete (stort firma) eller flyktig og travel (universitet).
Kulturfrosken: Preget av kulturen den kommer fra. Gjelder alt fra kroppsspråk ved kommunikasjon til forkjærlighet for eksperimentelle eller teoretiske metoder eller at den er vant til en individuell arbeidsform.
Ekspertfrosken: Har en eller annen form for ekspertise som gjør at den er med i prosjektet, for eksempel knyttet til teknologi, administrasjon eller markeds- kompetanse.
Byråkratifrosken: Har en koffert full av regler og retningslinjer, gjerne forskjellige fra alle andres.
26 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021