Page 27 - Forskningsetikk 2-2021

KOMMENTAR
De ni brukerfroskene
Gitt den økte forventningen om sluttbru- kere i EU-forskning er det på sin plass å definere en egen froskeart for dette. Det går an å argumentere for at dette er en undertype av ekspertfrosken. Men slutt- brukerfrosken har karakteristikker som fortjener en mer detaljert definisjon:
Alibibrukeren: Vet ikke helt hva han/hun gjør der, men er med for å tilfredsstille eksterne krav. Ofte passiv og med en symbolsk medvirkning i prosjektet.
Gallionsfigurbrukeren: En anerkjent bruker eller brukerorganisasjon som fremheves for å pynte på en søknad, uten å være en reell deltager i prosjektet. Opp- trer gjerne i et prosjektråd (eng. advisory board) med uforpliktende deltagelse.
Studentbrukeren: Er lett tilgjengelig. Rekrutteres gjerne til kontrollerte eksperi- menter av et produkt eller en tjeneste.
Lite relevant praktisk erfaring. Tar gjerne betaling i form av pizza og leskedrikk.
På-vegne-av-brukeren: Ikke den reelle brukeren, men noen som kjenner bruke- ren. Eksempelvis helsearbeidere som tester utstyr som egentlig skal brukes
av pasienter.
Den ufrivillige brukeren: En bruker uten mye annet å gjøre for øyeblikket, som partnerorganisasjonen kan avse til del- tagelse i et lavprioritetsprosjekt. Mangler gjerne motivasjon for å delta. Er mest opptatt av hvor middagen skal inntas etterpå.
Feil-sted-brukeren: Dyktig og kompe- tent, men ikke egentlig den typen bruker prosjektet trenger. Kan likevel gi mange positive bidrag.
Syvende-bruker-i-huset: Utmerket CV. Tidligere ekspert som nå sitter med noe utdatert erfaring og kunnskap. Stepper gjerne ut av pensjonisttilværelsen for å delta i workshops og lignende.
Seg-selv-nok-brukeren: Har en tendens til å fremme sitt personlige syn og menin- ger framfor brukergruppas.
Superbrukeren: Har egenskaper som er det omvendte av alle typene over. Garan- tist for nyttig samproduksjon. Enhver pro- sjektleders drøm. Ofte vanskelig å finne fritt i naturen.
Fra hemsko til ledestjerne
Sluttbrukere er altså langt fra en homogen gruppe. Er prosjektgruppa riktig sammen- satt, øker det sannsynligheten for at sluttbrukerne selv opplever medvirknin- gen som betydningsfull. Prosjektlederne må forstå hvilke typer sluttbrukere de har med i prosjektet, og planlegge for hvordan samarbeidet skal gi mest mulig nytteverdi.
En god gruppe av sluttbrukere kan styre forskningen inn på viktige områder istedenfor å være en påkrevd hemsko for
å få finansiering.
Ved uforsiktig kjøring hopper froskene ut, og man kommer tomhendt i mål.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2021 27