Page 19 - Forskningsetikk 2-2022

Kommentar
Debattinnlegg kan sendes til redaktør: elin.fugelsnes@forskningsetikk.no
Redelighet er grunnleggende for tillit
Å sikre redelighet i forskning er viktigere enn noen gang. Ved Universitetet i Bergen styrker vi nå vårt forebyggende arbeid, og vi er spesielt opptatt av de ferske forskerne.
Benedicte Carlsen
viserektor for forskning og internasjonale relasjoner, Universitetet
i Bergen
At forskere er redelige, at de opp­ trer ærlig og etterrettelig, at de ikke forfalsker, fabrikkerer eller plagierer forskningsresultater, er helt grunnleggende for at vi skal kunne stole på forskning.
Det finnes flere kjente eksempler på hvor alvorlig uredelighet i forskning kan slå ut i praksis. Det mest kjente er vel Andrew Wakefields publisering av falske forskningsresultater i 1998, som viste at MMR­vaksinen for barn kunne føre til autisme. Dette fikk umiddelbare konse­ kvenser for tilliten til myndighetenes barnevaksinasjonsprogram i flere land.
Til tross for at resultatene har blitt grundig motbevist, verserer de fremdeles som en myte som påvirker vaksinasjons­ raten i enkelte grupper og dermed mesling­ utbrudd med påfølgende dødsfall.
Store utfordringer
Wakefield­skandalen illustrerer godt sammenhengen mellom redelighet og tillit til forskning, og at tillit til forskning i sin tur påvirker tillit til myndigheter
– som gjør viktige valg på vegne av oss alle basert på forskning.
Vi opplever økende internasjonalise­ ring av forskningssamarbeid og globali­ sering av kunnskap, en mer krevende geopolitisk situasjon, økt digitalisering samt vaklende tillit til forskning i mange land. Å sikre redeligheten i forskningen er dermed viktigere enn noen gang.
For å oppnå dette målet er det helt nødvendig at rutiner og retningslinjer rundt redelighet i forskning er oppdatert, og at den enkelte forsker har dette inter­ nalisert i sin tilnærming til forsknings­ arbeidet.
Det er derfor avgjørende at forskere allerede i starten av karrieren får en forståelse av hvorfor redelighet er grunn­ leggende for tillit til forskning.
Kompetanse og ansvarsfølelse
Ifølge forskningsetikkloven skal forskere sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, som blant annet omfatter krav om redelighet. Samtidig skal forskningsinstitusjonene ha et system for å avdekke og behandle eventuell uredelighet i forskningen.
Universitetene skal ha redelighetsutvalg som behandler saker om bevisst uredelig­ het, men universitetene har også ansvar for å sørge for å forebygge uredelighet
og juks gjennom å informere og lære opp forskerne i god forskningsetikk.
Riksrevisjonen gjennomførte i 2020 en revisjon av forskningsetikk i universitets­ og høyskolesektoren. Hovedkonklusjonen deres var at forskningsinstitusjonene ikke gjør nok for å sikre forskningsetikken.
En viktig innvending var at institusjonene ikke i tilstrekkelig grad sørget for opp­ læring om anerkjente forskningsetiske normer.
Ved Universitetet i Bergen er vi nå
i gang med å styrke vårt forebyggende etikkarbeid, og et viktig fokus her er redelighet i forskningsprosessen og
i rapportering av forskningsresultater.
I høst skal vi jobbe intensivt med å fornye våre rutiner for opplæring, informasjon og refleksjon på alle stadier i forsker­ karrieren fra student til professor.
Slik håper vi å sikre kompetanse og ansvarsfølelse på alle nivåer i organisasjo­ nen. Dette arbeidet mener vi på mange måter er viktigere enn kontrollmekanis­ mer, som behandling av uredelighetssaker.
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022 19