Page 21 - Forskningsetikk 2-2022

Den første filmen om Jurassic Park fra 1993 handler om en fornøyelsespark på en øde øy hvor en eksentrisk forsker i all hemmelighet har greid å gjenskape dinosaurer. Foto: Universal/courtesy Everett Collection
(for eksempel på nytt å befolke jorda med mammuter eller neandertalere), eller at man jager etter et spesifikt utfall fordi det vil føre til en artikkel i sentrale tidsskrifter som Nature eller Science.
En av bivirkningene med et slikt system er at det har en tendens til å kanalisere penger til de få laboratoriene som lykkes best med en slik medievennlig tilnær­ ming. Dette reiser vanskelige spørsmål, ikke bare om ansvarlig bruk av midler, men også om ekstremt sjeldne kildemate­ rialer. På et mer overordnet nivå handler det om legitimiteten til hele feltet. Har det
livets rett fordi det gir svar på vitenskape­ lig relevante spørsmål, eller eksisterer dette feltet kun for eksistensens skyld?
En del av spillet
Boka har en uformell todeling. De første 7 kapitlene kartlegger historien til aDNA­ studier og samspillet med media. Disse kapitlene er engasjerende skrevet, og de interne debattene om feltets legitimitet på 1990­ og begynnelsen av 2000­tallet er spesielt interessante.
De siste 3 kapitlene presenterer Jones’ tanker om kjendisvitenskapens natur.
Her begynner dessverre teksten å lide av en viss repetisjon, og leseren blir av og til sittende med følelsen av at «dette har du allerede sagt».
Intervjuer med mer enn 50 forskere verden over utgjør en viktig del av Jones’ bok. Disse forskerne viser tydelig at holdningene til og erfaringene med media spriker. Noen liker oppmerksomheten, noen forakter den, mens de fleste godtar den.
Medieoppmerksomhet er ikke i seg selv noe negativt. Det er måten media legger frem resultater på, og forskerens rolle i dette, som kan være problematisk. Synet blant forskere ser ut til å være at medias sensasjonalisering eller feilrepresentasjon av resultater ganske enkelt er en del av spillet. Og i et spill hvor muligheten til
å delta er direkte assosiert med mengden oppmerksomhet man får, blir aksept av dette en eksistensiell nødvendighet.
Har det livets rett fordi det gir svar på vitenskapelig relevante spørsmål, eller eksisterer dette feltet kun for eksistensens skyld?
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022 21