Page 23 - Forskningsetikk 2-2022

Prosjekt Metropolitt
• Prosjekt Metropolitt var en bredt anlagt undersøkelse av gutter født i 1953 i de nordiske hovedstedene.
• Forskerne ville følge guttene fra de var 10 til 30 år, og se hvordan de fant sin plass i samfunnet.
• De ville kartlegge guttens skolekarakterer, skolevalg, yrkesvalg, bosted, valg av ektefelle, sosiale liv, hold­ ninger i visse spørsmål og eventuell kriminalitet.
• Informasjonen skulle samles fra offentlige registre, spørreskjemaer og senere personlige samtaler.
• Foreldrene var ikke orientert om at guttene var plukket ut til å delta i undersøkelsen.
skal være en frivillig sak, og at det har vært meningen å samarbeide med foreld­ rene. Aftenposten skriver i en meget syrlig leder at påstandene henger svært dårlig sammen med de faktiske forhold. Det er vanskelig å samarbeide med foreldrene når de ikke har fått noen orientering om hva som foregår. Av samme grunn er det vanskelig å be sine barn fritatt. Aftenposten påpeker også at det gikk svært lang tid fra protestene begynte å strømme inn, til skolestyret ga etter for foreldrenes krav.
Debatten om undersøkelsen kom samtidig med at forskerne tok i bruk datamaskiner som kunne systematisere store mengder personopplysninger. Dette var noe nytt og bidro til ytterligere usik­ kerhet og skepsis.
Personvernet blir lovregulert
Metropolitt­undersøkelsen fortsatte med et noe redusert og skjevt utvalg. Men for samfunnsforskningen var det en dyrekjøpt lærepenge. Det sto om fagets legitimitet
i befolkningen. Og det kunne ikke være opp til det enkelte skolestyret eller andre som satt på informasjon om enkeltperso­ ner, å trekke opp de etiske grensene for forskerne.
Samfunnsforskerne tok derfor selv initiativ til opprettelsen av et datafaglig sekretariat under Norges allmennviten­ skapelige forskningsråd. Det ble også satt
i gang et arbeid for å lovregulere bruken av personopplysninger, som førte frem til personregisterloven i 1978 og opprettelsen av Datatilsynet i 1980. Personregisterloven skulle sikre personvernet vi alle har krav på når våre personopplysninger blir lagt inn i et register.
I 2001 kom også lov om behandling av personopplysninger (personopplysnings­ loven) som omfatter all elektronisk be­ handling av personopplysninger, mens
EU­forordningen GDPR (personvern­ forordningen) trådte i kraft i 2018.
Fortsatt et aktuelt tema
Informert samtykke og retten til å reser­ vere seg står sentralt i lovreguleringen av personvernet.
I forskningsetiske retningslinjer og normer knyttet til personvern under­ strekes også betydningen av samtykke. Det skal være frivillig, informert og utvetydig – også når det ikke innhentes personopplysninger eller sensitiv infor­ masjon. Og barn har særlig krav på
beskyttelse. Skal de delta i forskning, bør som regel både de selv og foresatte gi sitt samtykke.
Den nasjonale forskningsetiske komi­ teen for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har de siste årene behandlet flere saker om personvern i skoleforskning. Personvernkommisjonen på sin side har blant annet utredet «skolens bruk av 'gratis' applikasjoner der det betales med barnas personopplysninger».
Nesten 60 år etter prosjekt Metropolitt er det liten tvil om at foreldrene vant en viktig kamp og satte sine spor. Men nå kjemper andre foreldre sin kamp for barnas integritet og rett til et privatliv.
* Magasinet Forskningsetikk ble sendt til produksjon før Personvernkommisjonen la fram sin utredning
26. september, og kjenner dermed ikke til innholdet.
Les mer på www.personvernkommisjonen.no
Kilder: Aftenposten; Bente Gullveig Alver og Ørjar Øyen: Forskningsetikk i forskerhverdag; Den nasjonale forskningsetiske komité for sam- funnsvitenskap og humaniora; Forskningsetikk nr. 1 2005.
FORSKNINGSETISK HISTORIE
Planen var å inkludere 7000–8000 gutter i Metropolitt-studien, men rundt ti prosent av guttene fra Oslo og omegn trakk seg. Dette bildet er tatt fra en skole på samme tid, men er ikke knyttet til studien. Arkivfoto: NTB
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022 23