Page 22 - Forskningsetikk 2-2022

FORSKNINGSETISK HISTORIE
Kartlegging av skolegutter skapte storm
Har De barn i «kaninklassen»? spurte en bekymret mor i Aftenposten høsten 1964. Dermed bidro hun til å starte en av de største personverndebattene i Norge knyttet til samfunnsvitenskapelig forskning.
Islutten av september 1964 vedtar Oslo skolestyre – mot én Høyre­stemme
– å utlevere en rekke opplysninger om
gutter i 4. klasse, uten foreldrenes sam­ tykke. Opplysningene skal brukes i fors­ kningsprosjektet Metropolitt. Det dreier seg ikke bare om navn og alder, men også adresse, karakterer og foreldrenes yrke. Skoleinspektøren forsikrer om at skolesty­ ret har lov til dette; han har fått en juridisk vurdering.
Aftenposten er raskt ute med sin skepsis og påpeker at folk må ha rett til å si nei når forskerne vil inn på «privatlivets enemerker», begrepet personvern er ikke tatt i bruk ennå.
I begynnelsen av oktober stiller en mor ikke mindre enn 13 spørsmål i et kort leserinnlegg. En annen mener barna brukes som forsøkskaniner, og spør om det er flere som har oppdaget at de har barn i «kaninklassen». Forskerne svarer med rungende taushet. Dette skal likevel vise seg å være opptakten til en stormfull debatt, med personvern i sentrum.
Debatten kan spores helt frem til i dag, blant annet til Personvernkommisjonens arbeid. 26. september la kommisjonen fram sin utredning, med nettopp ivareta­ kelse av barns personvern i skolesektoren som et viktig punkt.*
Flom av fritaksbrev
Tilbake til 1964: I Aftenposten dukker flere innlegg fra frustrerte foreldre opp. Mange er særlig bekymret for at forskerne skal følge barna helt opp til 30­årsalderen. Vil fremtidige ektefeller og barn også bli gjenstand for granskning?
TEKST LARS KLUGE
Det skal gå over én måned før forskerne svarer. Da er det altfor sent, og forklarin­ gen deres heller bare bensin på bålet. Nå tar debatten om prosjektet fullstendig av. Metropolitt diskuteres ikke bare i Oslo skolestyre, men også i flere nabokommu­ ner som er bedt om å delta i undersøkel­ sen. I Bærum er skolestyret krystallklart
i sitt vedtak: Foreldrene bestemmer selv om deres sønn skal være med. Brev med krav om fritak begynner å strømme inn til skolenes overlærere.
Metropolitt diskuteres bredt i media, og nå er det ikke bare sinte foreldre som deltar. Også landets mest skarpskodde juridiske professorer barker sammen.
Høyres Per Lønning melder en interpellasjon til Stortinget: Det må da være mest hensiktsmessig at foreldrene orienteres på forhånd, før deres barn blir objekt for slike undersøkelser? Kanskje kirke­ og undervisnings­ minister Helge Sivertsen vil utarbeide retningslinjer for dette?
Foreldrene får medhold
Lønning får bred støtte i Stortinget,
og Helge Sivertsen lover å utarbeide retningslinjer. De skal sikre anonymitet, at det innhentes samtykke hvis det skal samles inn opplysninger som ikke er allment tilgjengelige, og at det er full anledning til å reservere seg mot å delta.
Forskerne kjemper for at skolene
i hvert fall kan gi fra seg offentlige opp­ lysninger som navn og adresse, men får ikke gjennomslag.
«Prosjekt Metropolitt skaper uro i hjemmene», het det i Aftenposten i 1964.
I februar 1965 går det ut brev til de foreldrene som har protestert. Det dreier seg om 300 gutter, i overkant av ti pro­ sent av dem undersøkelsen opprinnelig omfattet. Skoleinspektøren understreker at det ikke vil bli gitt ut noen opplysnin­ ger om disse guttene til forskerne.
Samtidig legger skoleinspektøren til at det hele tiden har vært meningen at dette
22 FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2022