Page 11 - Forskningsetikk 2-2023

Tilhørighet, trivsel og læring skal forebygge utenforskap blant skole- barn i Trondheim. Illustrasjonsfoto: Johan Gadegaard / Ritzau / NTB
Flere nervøse forskere
Problemene de støtte på, er ikke unike. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har satt det utfordrende skillet mellom samarbeid og samrøre på agendaen gjennom flere saker de siste årene. I mediene har også forskere tatt opp bekymringen for konsekvensene av uheldig styring.
Jesper Aagaard Petersen er prodekan for forskning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet) ved NTNU. Han understreker at samar- beid med offentlig sektor har vært viktig for universitetet i mange år, men ikke i en slik organisert form som nå.
– Denne typen forskning er i kraftig vekst, blant annet gjennom Forskningsrå- dets satsinger på kompetansebygging og innovasjon i offentlig sektor.
Det skaper ikke bare nye muligheter, men også uro rundt forskningsetikk og regelverk. Forskerne ved fakultetet er opptatt av å gjøre ting riktig.
– Vi opplever økt tilfang av forskere som er nervøse for innovasjonsprosjekter og andre samarbeidsprosjekter med offentlig sektor, sier prodekanen.
Han er opptatt av at enkeltforskere ikke skal måtte orientere seg i det ukjente landskapet alene – også fakultetet og NTNU sentralt må engasjere seg.
Armlengdes avstand
I 2019 fikk et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og et institutt ved SU-fakultetet kritikk fra NESH. Ulike ordninger med leksefri skole skulle testes ut. Men hva var egentlig forsøk, og hva var forskning? Hva hadde henholdsvis kommunen, skoleledelsen og forskerne ansvar for? Og hvor gikk dermed grensene for hva som var obligatorisk for barn å være med på, og hva foreldre skulle få samtykke til på vegne av sine barn?
Prosjektets organisering og finansiering bidro til uskarpe skiller og uklarhet om forskningens uavhengighet, fastslo NESH i sin uttalelse.
«Det svekker forskningens troverdighet og er ikke forenlig med det forsknings- etiske prinsippet om 'armlengdes avstand' mellom politikk og forskning», heter det i uttalelsen.
Tradisjonelt har det forskningsetiske ansvaret vært lagt på forskernes og forsk- ningsinstitusjonens skuldre.
NESH benyttet anledningen til å be om at også myndigheter og offentlige etater som organiserer og finansierer samarbeidspro- sjekter, sikrer at forskningsetikk er ivare- tatt på en forsvarlig måte.
– Vi var ikke robuste nok
Denne uttalelsen ble Øksnes og Svensson bevisst på da de skulle sette i gang innovasjonsprosjektet. Det gikk opp for dem at de ikke hadde tenkt gjennom alle vanskelighetene de kunne støte på.
– Til å begynne med tenkte vi nok mest rundt dette med etiske utfordringer i forskning med barn, litt som i et standard forskningsprosjekt, sier Øksnes.
De innså at nye maktkonstellasjoner gjorde det nødvendig både å sikre arm- lengdes avstand og bidra til forståelse av frivilligheten ved å delta i forskning.
Ett av tiltakene de ble enige om, var å skille tydelig mellom selve intervensjonen og forskningen: Trondheim kommune skulle ha ansvaret for utprøvingen av tiltakene, mens forskerne skulle ha ansva- ret for forskningen.
Snart befant de seg likevel i en situasjon de beskriver som «ullen» og «diffus», både med tanke på roller, nærhet versus dis-
FORSKNINGSETIKK | NR. 2 | 2023 11